Turmål

1-1 Vikmarka (Bautan Ole Vig) 890 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Hjemstedet til Ole Vig - den kulturelle såmannen og lærerstadens far.
Husmannsønnen - som skrev "Blandt alle lande" tiltenkt som Norges nasjonalsang.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nylendet Vikan.
Postplassering: Ved bauta

Gradering: Grønn
Lengde: 1,1 km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: (Blåmerket i løpet av mai)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Ole Vig ble født her på Husmannsplassen Vikmarka under Vikan den 6. februar 1824. Hadde begavede og religiøse foreldre, ei søster og 2 brødre som døde som små.

Han var en gløgg og lærenem gutt som seinere kom inn på Klæbu seminar, den gang Norges pedagogiske sentrum.
Ole reise rundt på møter i land og by og starta lærerlag. Slik blir han kalla "Lærerstandens far". Etter at Wergeland døde i 1845, var det Ole Vig som var "den store folkeføreren" i den tida på det kulturelle området.

Etter møtet med Grundtvig i 1851 fikk han styrka drømmen om en norsk folkehøgskole. Dessverre ble ikke drømmen realitet før 7 år etter hans død.

Den 19. desember 1857 døde han i Hjerterum, bare 33 år gammel og vart gravlagt på Vår frelsers Gravlund på selve julekvelden.


Lyst på 10 ekstra Poeng?
Syng og del din sangglede med oss!!! på instagram
Film deg selv og dine turvenner mens du synger og traller minst 2 vers av

Sangen "Blant alle lande":

Blant alle lande
i øst og vest
er fedrelandet mitt hjerte nest,
det gamle Norge med klippe borge
meg hu er best,

Fra Vesterhavet til Kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme
og kan istemme:
Mitt Fedreland!

Jeg elsker eder, I gamle fjell
med høye tinder og dype vell,
med skog om barmen
og jern i armen
til tidens kveld!

Jeg elsker eder, I bekker små,
I stolte fosser, I fjorder blå,
I sjøer blanke,
hvis stille tanke
kan stjerner nå!

Jeg elsker furu- og bjerkelund
med toneklangen fra fuglemunn;
og meget aner
de dunkle graner
i vårens stund.

Kun høyt i Norden, tross mørkets bånd,
kan sommerlyset få overhånd,
så aftengløden
og morgenrøden
går hånd i hånd.

Ei alt, hva glimrer, er stort og godt,
det titt var bedre, som syntes smått,
jeg vil ei bytte
min norske hytte
med fremmed slott.
1-2 Vikåsen Våttån -Topptur 974 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai).

Hva: - Våttå vandring.
Turen inngår i Kjentmanns Våttå-vandring.
Hvor deltagerne blir kjent med Våttå-stedene og deres lange historie og betydning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nylendet Vikan.
Postplassering: Toppen av Vikåsen

Gradering: Blå
Lengde: 2,3km 4,6 tur/retur
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, iløpet av mai 2018.
Kvalitet: skogsvei, skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
18 juli 1612
Det er en regnfull natt. Det er frykt i befolkningen, for vettene brenner og budstikka farer fra gård til gård - langs fjorden og oppigjennom dalene. Lysskjæret står høyt over husa på gården Vik.

Generalvaktmester Johan von Mønickhofen kom glidende inn fjorden, forankra 4 skip ved Vikkleivan. Gikk i land med 1200 leiesoldater fra Nederland. Mønickhofen sine tropper hadde ikke tid til å stanse lenge ute på Vikan. Men før de dro, satte de fyr på husa. - en straff for godset var gjemt bort. Våttå ilden hadde varslet Ole i Viig, slik at de hadde fått gjemt bort dyr og verdier i Gjømselberget.

Stjørdals befolkning ble i etterkant bøtelagt for ikke å ha yddet motstand mot Mønickhofens hær da den dro gjennom dalføret. Men Ole i Viig slapp fri fra forsvars bøtter året 1613 da ”hans gaard blei først opbrendt”.

Våttån på lå på toppen av Vikåsen med god utsikt til Våttån på Forbordsfjellet, Koksåsen, Strætasfjellet, Solems Våttån i Malvik, Våttån i Leksvik og Våttåkammen og Gråkallen i Trondheim.
Du kan se de dag i dag… stedene som fungerte som varslingsfjell i over 1000 år.

Tysk radiostasjon:
Under andre verdenskrig hadde tyskerne radiostasjon og observasjonspost på toppen.Du kan enda se spor fra piggtråd rester fra den tid.

Turmål hører sammen med:
Turmål 1-2A Svensken og 1-2B Gjømselberget "et sted på vegen"
1-3 Skardshåmmår runden 1162 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Parkerings plass Velvang
Postplassering: Utsiktspunkt Skardshåmmåren

Gradering: Blå -Rød
Lengde: 3600 km
Stigning.180 m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti. Brat opp Geithulu
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
1-4 Høgberg-runden (Fallosen på Rykkja) 295 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explore Stjørdal

Hva:
Høgberget reiser seg med steile bergsider i det frodige og vakre landskapet ved Rykkja. Vi skal tre inn et landskapet til et sted som hadde en heilt annen betydning og forestillings verden for mennesket enn i dag,
Da er det alltid interessant å stille seg spørsmålet,
– Hva ser vi? - et forsvarsverk, - rester av bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. 400 - 500/600 e.Kr
– eller trer vi inn til et helligsted? – et alter! - et sted som skulle fremheve fruktbarhet og alt liv i naturen? Et sted for å sverge sin ed? - et sted for tilbe livets fruktbarhet. - Hva mistet vi på vegen?

Utgangspunkt/ Parkering:Gjesteparkering Rykkja Kolonihage
Postplassering: Ved Kilde (hellige hvite stein)
Lengde: 1,9km
Stigning. 60m
Skilting: Ja (kommer iløpet av mai)
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Vei, tør skogsti.
Ansvarlig: Kjentmann

Historie:
(kommer)
1-5A Svehaugen Håmmårbukta Røykanlegg -Tirpitz 567 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explore Stjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Håmmårbukta Friluftsområdet
Postplassering:Røykanlegget Svehaugen
Skilt: skiltet med Kjentmann tur skilt fra Østre bunkers.
Merking: Blåmerket skogsti fra østre bunkers
Ansvarli: Kjentmann.no
Gradering: Blå
Lengde: 1,5km Stigning. 40m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Veg, tør skogsti
Ansvarlig: kjentmann.no
1-5B Håmmårshaugen Håmmårsbukta Røykanlegg Tirpitz 749 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explore Stjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Håmmårbukta Friluftsområdet
Postplassering:Røykanlegget Håmmårhaugen

Skilt: skiltet med Kjentmann tur skilt fra Østre bunkers.
Merking: Blåmerket skogsti fra østre bunkers
Gradering: Blå
Lengde: 0,6 km Stigning. 40m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Veg, tør skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no

I krig er det om å røyklegge sin aktivitet. I håmmårsbukta Friluftsalegg fines enda rester fra 2 røykanlegg fra krigens dager.
Anleggene sto tett i rundt fjorden, på holmer og skjær. Når alarmen gikk for flyangrep røykla heile fjorden for å skjule Tripitz beligget... les historien i Turguide 1 Explore Stjørdal
1-6 Bolkåsen 487 besøk 5 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Utgangspunkt: Parkeringsplass Bio Forsk Kvithamer.
Postplassering: Toppen av Bolkåsen, ved stien i sadelen mellom kollene.

Gradering: Grønn
Lengde: 1,6 km Rundtur
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Bolkåsen:
Et gårds-og landskaps navn med opphav i gno. Bolkr, (Uttalt:”Bælkane”).
Brukt i betydningen bjelke, opphøyet høydedrag. Ordet ble også brukt om skilleveggen i en bås i fjøset.
Et sammenlignings navn som skulle fortelle hvor gården lå. Gården oppe på Bolkane, Skilleveggen, Ligger som en Bjelken i landskapet.
1-6B Fenologiske hage - et sted på vegen 525 besøk 5 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca. 16 mai)

Hva:
Rundtur i Bolkåsen og besøk av den Fenologisk hage

Utgangspunkt: Parkeringsplass Bio Forsk
Postplassering: Inngang porten til Fenologiske hage

Gradering: Grønn
Lengde: 1,6 km
Stigning. 60m
Skilting: ferdig mai
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

HISTORIE:
Alle har et forhold til fenologi!
De fleste av oss har et mer eller mindre bevisst forhold til endringer i naturen rundt oss. Mange er opptatt av været fordi det kan ha en betydning for hvordan vi planlegger den nærmeste fremtiden vår. Om våren er vi opptatt av når blomstene springer ut og om trekkfuglene kommer til vanlig tid.

Fenologi, vitenskapen om klimaets innflytelse på de periodiske forandringene hos planter og dyr. I botanikk prøver fenologien å forklare forholdet mellom klima på et sted og tidspunktet for starten av hovedfasene i plantenes, særlig trærnes utvikling i vegetasjonsperioden. Som hovedfaser regnes koppsprett og løvfall.

Den fenologiske hage i Bolkåsen drives av institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Kvithamar og er en av ca. 90 tilsvarende spredt rundt i hele Europa.
Nettverket av fenologiske hager koordineres av Humbolt-universitetet i Belin.

I hagen i Bolkåsen er det tilnærmet sammenhengende observasjoner fra 1964 og frem til i dag på knoppsprett, blomstring, høstfarge og bladfall på ca. 12 arter busker og trær.
Bjørka har 11 dager lengre vekst sesong i dag en i 1965, og er den eneste arten som det er registret tidligere knoppsprett og seinere løvfall på.

ETYMOLOGI:
Feno av gresk ‘vise seg, komme til syne’
10-1 Litj Lånkvollen 1507 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis iløpet av 16 mai)

Hva:
Turen går til sjelfulle LitjLånkvollen

Startpunkt:
Parkeringsplassen på Skihytta Frigården

Postplassering:
Skiltstolpe vest for seterhuset

Gradering: Blå.
Lengde: 2,9km 4,8km Tur/retur
Stigning.
Skilting: (skifte til oransje skiltplater kommer i løpet av mai).
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Som navnet sier var det Litj Lånkvolle som Sætra her. Seinere Solem og Furan.
Vollen var i bruk til midten av 1930 åra.

I 1920 – 30 åra var det Anne(f 1904) og Ludvik(f 1898) Lertrø som hadde ansvaret for setringa
De to siste gjeterguttene i den siste perioden, var Ivar Hoås og John Bremset fra Stjørdal som delte oppgaven mellom seg. Ivar gjette omtrent 130 små og store geiter, 80 var melke geiter, John gjette 12- 15 melkekyr.
10-2 Refsingshåmmåren -Topptur i Salamanderensrike 771 besøk 100 poeng
Hva:
Topptur inn i salamanderens rike.
Vi beveger oss inn i kjerneområdene til salamanderen.
Salamandre er helt avhenging av heilt spesielle leveområder, med myrer, små tjern med riktig PH i vannet og gjemmesteder i berg og ur på vinteren.
Nå er mye av den leveområder truet grunnet store areal forstyrrelser på Frigården. Myrer og Salamander er blant annet en stor naturarv vi Stjørdalinger har spesielt stort ansvar for å ta vare på ...


Utgangspunkt: 2 stk
1 Frigården; Parkering skihytta Lånke IL
2: Malvik; Parkering Karlslyst undergang E6. Innkjøring fra Hommelvik.

Postplassering:
På furu på Toppen

Lengde:
Startpunkt 1: Frigården 4,5 km Stigning: 190m
Gradering: Blå
Skilting: Ja (kommer) Merking: Blåmerket.
Kvalitet: skogsti (kløvsti)
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Lengde:
Startpunkt 2: Karlslyst 4,9 km Stigning:
Gradering: Blå
Skilting: Ja Merking: Ingen frem til Håsetdammen,
Fra Håsetdammen Blåmerket.
Kvalitet: Skogsveg, grusset sti, skogsti fra Håsetdammen
Ansvarlig: Hommelvik kommune,
Fra Håsetdammen Kjentmann.no.

Historie:
Navnet må fortelle om bergets karakter,
Refsingshåmmåren - et grensefjell. Halvnaken og grå i huden på den ene siden, den andre frodig og grønn. Geologiske skillelinjer, der fjellets interiør skaper fjellets eksteriør. For fjell har en sjel og et indre liv. Fjell gir oss en urokkelig fornemmelse om tid og røtter. Fjell har en livssyklus så lang og uforståelig at menneskeheten kun er reduser til øyeblikk i deres liv. Rhyolitts tuff med dårlig bonitet på den ene siden den andre siden frodig og grøderik.
En grensestein, et punktum på en menneskeskapt skillelinje av territorier, kunstige linjer med kortsiktige bindinger, som en gul markeringsflekk i snøen fra en ulv eller rev, som en brunstgrop fra en elgokse. En representasjon av «det hære her e mætt det!». Grenser skaper utfordringer, konflikter og verdivalg. Alle er vi grensebærere i hvem vi er og hvordan vi møter omgivelsene. Menneske grenser, politiske skiljelinger varer ikke evig, nå er Nord og sør-Trøndelag en saga blott...
10-2 Svullu 384moh. Topptur 1274 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Svulu; et sagnomsust turmål.

Startpunkt: Parkeringsplass Skihytta Lånke IL

Postplassering: Toppen av Svulu
Gradering: Blå
Lengde: 4,2 km 8,4 tur/retur
Stigning.
Skilting: (skifting til oransje skiltplater og med skilt kommer iløpet av forsommeren
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Svulu et sagnomsust turmål, et symbiotisk møtested mellom natur, kultur og det vandrende menneskets søken i skogens allmektige rikdom.
Skogens ånde, din pust, selve drivverket,pulserende livskraft, et økologisk samspill mellom insekter, sopper, fugler, planter og dyr, der frost
og nedbør spinner livsveven sammen for oss alle.

Et solur på Lånkvollen skal vise veg til rikdom. Den forjette sølvgruva. Drømmen om rikdommen finnes mellom to steiner hvor solen skinner kun to timer ved midtsommer. I Svulluskardet har mennesket lett forgjeves. Rikdommen er deg nærmet når du ikke leiter.
I Sagn tradisjonen skal det finnes en sølvgruve rikere enn Kongsberg gruver...
10-5 Kleppen 531moh. -Topptur 115 besøk 60 poeng
leppen.
Du kan besøke 3 steder på vegen.Turen følger stortsett kløvsti.

Hvor:
Turen går i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan

Postplassering:
På toppen, i et grankjærr på østsiden
Gradering: Blå
Lengde: 4,5 km 9,0km tur/retur.
Stigning.310m.
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsveg -Skogs sti (kløvsti)
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Kleppen av gammelnorsk, Kleppr; bergknatt.
Du ser den i sør, heilt fra Stjørdal sentrum, en rund skog fremhevende bergknatt.
Skog i forråtnelse kan virke bortkastet. I virkeligheten et skattekammer.
I virkeligheten et skattekammer. For gammelskogen skjuler langt større mangfold av arter enn skogplantasjene. Med sin rikdom av insekter og sopper gir gammelskogen mat til langt flere arter, i gamle trær finnes hulrom til skjul og hekking. På død ved i Norge finnes noe som 1100 arter sopp. Sopp som bryter ned trevirke og binder karbon til jordsmonnet. Snauhogd områder dør soppene og karbon frigjøres. Om det var bærekraft i vår livsførsel, burde det ha vært bevar mer av gammelskogen..:: slik trollskog du vandrer inn i ved toppen av Kleppen.
10-5A Rennbu (fjellstyrehytta) - Et sted på vegen 134 besøk 30 poeng
Hva:
Rennbu er ei utleiehytte:
https://www.inatur.no/hytte/52e27c10e4b0dcf7cd0d5aa4

Turmålet er et sted på vegen i mot topptur 10-5 Kleppen.
Du besøker 3 steder på vegen.Turen følger stort sett kløvstier.

Hvor:
Turen går i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan
(Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Stikryss til fjellstyrehytta Rennbu

Gradering: Blå
Lengde: 1,7 km 3,4 km tur/retur.
Stigning.50m
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsveg - Skogs sti (Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no
10-5B Renndalsvollen 300moh -et sted på vegen 129 besøk 60 poeng
Turmålet Renndalsvollen er - et sted på vegen i mot topptur 10-5 Kleppen.
Du besøker 3 steder på vegen.Turen følger stort sett kløvsti.

Hvor:
Turen går i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan
(Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: ved merket sti, Ner kant av setervollen, husene sto ca 100 meter lengre vest. merket med kobber skilt.

Gradering: Blå
Lengde: 2,4km 4,8km tur/retur.
Stigning.80m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsveg -Skogs sti
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Seter for Velvangsgårdene.
1861 nevnes Bår og Skjervold, det hadde seterrett på Østre Høgsetervollen 1723 (Kommer i Explore Stjørdal). De flytta antagelig hit med buskapen når østre Høgsetra ble lagt ned.
10-5C Rotbuvollen 118 besøk 30 poeng
Turmålet Rotbuvollen er - et sted på vegen i mot topptur 10-5 Kleppen.
Du kan besøke 3 steder på vegen.Turen følger stort sett kløvsti.

Hvor:
Turen går i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nævervegen Leksdal allmenning "toppen av Fossbakkan

Postplassering:
Skiltstolpe på vollen.

Gradering: Blå
Lengde: 2,4km 4,8km tur/retur.
Stigning. 180m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsveg -Skogs sti (kløvsti)
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Rotbuvollen/ også kalt Litj-vollen, seter for Viftestadgårdene.
Seterregister 1861, nevnes Sutterøya, Rundtbuan og Gjevingtrø.
Brukt av Østre Dyva og flere gårder på Kvislabakken under krigen.
10-7 Litjfjellet 579 moh - Stjørdal sørligste fjel 205 besøk 100 poeng
Hva:
Stjørdal sørligste fjell; Litjfjellet 579moh.
Du kan sanke poeng 3 steder på vegen:

En tur som vil sette spor i oss, vakker, variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, stillhet og harmonisk, skogs kjemper, furu-gadder og
vær-slitt gammelskog,

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen
(Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 4,5km 9km tur/retur.
Stigning.200m
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Vandringen er en stillferdig åpenbaring, for litt bortenfor og gjemt ligger Stjørdal sørligste fjell, - den er både lit rund og lun i form og tonesetting.
En frodig fjellgrannskog klamre seg fast i mot toppen. Den ligger der omkranset av et duvende landskap - av grønnklede skogsåser, åpne myrfloer, og i sørvest hever Vennafjellet sin prakt med en hvit kronestein på toppen. Vi har vandret og ser utover et av de mest aktive industri områder i Stjørdal historie...
10-7A Nævergruvene - et sted på vegen 217 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis mai 2018)

Hva:
-et sted på vegen til Stjørdal sørligste punkt Litj fjellet

En tur som vil sette spor i oss, vakker variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, vær-slitt gammelskog, skogs kjemper, stillhet og harmonisk.

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen ( Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 0,5 km 1kmT/r
Stigning. -10
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Navnet Nævra betyr " den som fort flommer opp.
Ved elvebredden møter vi gammelskogen, og passere Nævragruvene fra Mostadmark jernverk som du vil møte seinere i Explore Stjørdal.

I Leksdal allmenning finnes store mengder spor fra Mostadmark Jernverk tid. Kølbunner, myrmiler, ferdselveger, dammer, skjerp og gruver:
Det er registret over 250 skjerp og gruver i Leksdal allmenning:


Jernverket ble drevet i 3 perioder.
1 periode 1653-1695.
2 periode 1753-1818
3 periode 1822-1880.
Vi skal besøke jernverket og andre spor fra Mostadmarks driftstid under explore Stjørdal
10-7B Røddesvollen - et sted på vegen 217 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis16 mai 2018)

Hva:
- et sted på vegen til Stjørdal sørligste punkt Litj-fjellet

En tur som vil sette spor i oss, vakker variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, vær-slitt gammelskog, skogs kjemper, stillhet og harmonisk.

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.
Postplassering: Skiltstolpe Røddesvollen.

Gradering: blå
Lengde: 1,6km 3,3km tur retur.
Stigning. 90m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsti ( Røssvegen-Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Turen går langs Røssvegen - del av den gamle kløvvegen fra Lånke - igjennom Leksdals allmenning over i mot Selbu.
Røddesvollen/ Leirvollen er Røssvollen på folkemunne.
Benyttet av Rødde, østre og vestre Leren (Bortistun og Framigard. De siste som setra her var Jullum. Vollen var i brukt til etter andre verdenskrig
10-7C vestre Litj-Fjellvolleen 200 besøk 50 poeng
Hva:
-et sted på vegen til Stjørdal sørligste punkt Litjfjellet 579moh.
En tur som vil sette spor i oss, vakker variert og sjelfull.
Gruvedrift, setervoller, vær-slitt gammelskog, skogs kjemper, stillhet og harmonisk.

Hvor:
Turen går innerst Nævervegen i Leksdal allmenning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Vikvollen ( Skiltet utgangspunkt Kjentmann)

Postplassering: Ved den østre dagbruddet i nævragruvene

Gradering: Blå
Lengde: 3,5km 7 km tur retur.
Stigning. 200
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti (Røssvegen -Kløvsti).
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Vollen ligg i Selbu. Ble Setret av Gjeving søre, Dyva mellom, brukt av Sandvik i Selbu i 1930 åra. Det var gjeiler / gjerde fra Stjørdal siden inn til vollen.
For Kjentmann vander man i forfedres fotefar, da oldemor på far siden var setertaus på Litjfjellvolleen, vollen med 2 e, etter som vi er på Selbu siden.

11-1 Høgberget - runden 426 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Vi tar turene langs de fine nettverket av turstier i Dyva "Dyvastiene".
100 fra Topp punktet ligger en gapahuk og utsiktspunkt utover Sorta --grenda mot Stjørdal.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Info Skilt Lillemoåsen
Postplassering: Toppen Høgberget 220 moh

Gradering: Grønn
Lengde: Høgberg - runden 4,3 km
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: Delvis Rødmerket
Kvalitet: Delvis merket
Ansvarlig: Dyvastiene
11-3 Bjønnberg-runden -Topptur 1152 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Flott tur opp vestryggen av Strætasfjellet, -utpå Bjønnberget til storslått utsikt over Stjørdalen.

Utgangspunkt:
Parkering Håkkåstuggu Dyva

Postplassering:
Toppen av Bjønnberget

Høydeover havet: 409moh.
Gradering: Blå
Lengde: rundtur på 8,2km
Stigning.
Skilting: Ja Bjønnberg-runden Kjentmann
Merking: Blåmerket (Går du med klokka, er det ikke merket i starten/ Omlegging grunnet hogst)
Kvalitet: skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Bjønnberget har fått sitt navn etter Bjønnstien, den blåmerka stien ned på nordvestsiden av Bjønnberget. Bjønn hadde fast tråkk her,- fikk navnet etter den dro med seg ei ku opp berget fra bygda...
11-4 Strætasfjellet Våttån -Topptur 1736 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Strætasfjellet du store min, hvor fagert kan det bli...
Blåmerka stier fører deg opp fra mange kanter. Går du helle ryggen kan du besøke flere steder.

Startpunkt:
Det er flere startpunkt
Vi har valgt ut 2
1: parkeringsplass Myrplassen Sortaringen
2: Håkkåsstuggu Dyva

Postplassering: Ved benken på nordsiden av toppen(utsiktspunkt)

Gradering:Blå
Lengde:
1: Fra Myrplassen Sorta opp Håndbåggåkleiva 2,7 km
2: Fra Håkkåstuggu og vestryggen av Strætasfjellet 4,6km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
”Vita vørdør”
Det høyrdest ved natt et dunder på dør
og husbonden vaknar, spring fram og spør:
”Kva er det som belar"?-Jau no må de ut,
for varden lyser på høge nut!"
Og kvar mann visste i same ande
at no var det kome ufred til landet.
Av Per Sivle
11-5 Storvarden Strætasfjellet 488moh -Topptur 1622 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Storvarden, 488 moh. Strætasfjellets høyeste punkt,
Et av Stjørdalens flotteste utsiktspunkt.

Startpunkt: 2 stk, men det er flere utgangspunkt.
1: Myrplassen/Eikra / Sortasringen
2: Øfstivollen (vegen er kun åpnet til Flaksjøen grunnet snø)

Postplassering: Sørsiden av Toppvarden

Gradering: Blå
Lengde:
utgangspunkt:
Myrplassen Eikra/ Sortasringen 3,1 km
Øfstivollen 3,2km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsti (kløvveg)
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Sommeren 1920 jobbet Vidkun Quisling, på Strætasfjellet.
Quisling var utdannet landmåler, i forbindelse med kartlegging skulle det bygges en varde på Strætasfjellets høyeste punkt 488moh.. Etter selve oppmålingen organiserte han byggingen og mange av gårdbrukerne fra Leksdalen var med å kjørte stein fra nærområdet rundt varden.
11-6 Vargåsen 425moh. Topptur 620 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis 2018)

Postplassering: Stidele på Vargåsen
Hva:
2 utgangspunkt.
Det er satt utt 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet og turmål 11-5 ; 11-4 osv

Postplassering: Stidele på Vargåsen

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)

Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom turmål Holmsdamen.

Gradering: Blå
Lengde: 4,4 km
Stigning. 420 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen.
Følger veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.

Hva:
Du er innom turmålene; 11-6DØfstivollen, Kolkerhaugen 11-6B og 11-6B Movollen på turen.

Gradering: Blå
Lengde: 2,1km
Stigning. 100m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Igjennom årtusener satt våre forfedre i stillheten rundt leirbålet og lyttet til ulveulene. Nysgjerrig stirret rovdyret tilbake. Noen ganger drepte de kanskje en av oss, men oftest var det nok jegeren som drepte ulv. Det er ikke sikkert at ulvehatet var spesielt fremtredende av den grunn, for enda i dag finnes det folkeslag som beundrer ulven og dens ferdighet som jeger. Spesielt hos enkelte indianerstammer i Nord-Amerika har ulven en sterk stilling som ”bror” og ”lærer”. Våre forfedre utviklet seg i områder med ulv, dit de kom var det ulv, de to artene jaktet på de samme byttedyrene. De var konkurrenter, men kanskje lærte veidemannen seg å stjele kjøtt fra jagende ulver? En og annen ulv holdt seg i nærheten av menneskenes boplasser for å stjele rester etter en vellykket jakt. En gang knyttet ulver og mennesker seg så sterkt til hverandre at de begynte å leve sammen. Slike ulver blei stamfedre for våre tamhunder. Vi beundrer hunden for dens intelligens, utholdenhet og lojalitet, men mange frykter og hater ulven på grunn av de samme karaktertrekkene.
11-6A Holmsdammen - et sted på vegen 267 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis 2018)

Hva:
Turen går langs kløvstien mellom Parkeringsplassen i Holmsvingen og Parkeringa i Djupdalen.
Holmsdammen er et sted på vegen til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. og Øfstivollen.

Utgangspunkt: Hegra / Parkeringsplassen Holmssvingen
Postplassering: Ved demning Holmsdammen
Gradering: Blå
Lengde: 2,0km
Stigning. 220m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Holmsdammen, Ått'n/ Tønna og Kvarten/ sekken er minner fra den tid
Holmsbekken ble benyttet en rekke kveinnhus.
Navnene beskriver de 3 dammene i bekken , hvor Ått'n hadde nok vann til ¨å male 1 tønne kort, Kvarten til å male 1 sekk korn.
11-6B Moavollen - et sted på vegen 593 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis 2018)

Hva:
2 utgangspunkt.
Det er satt utt 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet, Til Sorta og Dyva

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)

Hva:
Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom et turmål ved Holmsdammen.

Postplassering:Grann på Moavollen
Gradering: Blå
Lengde: 4,7 km
Stigning. 420 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen.
Hva:
Følg veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.
Du er innom turmålene; 11-6DØfstivollen, Kolkerhaugen 11-6B og 11-6B Movollen på turen.

Postplassering: Gran på Moavollen
Gradering: Blå
Lengde: 1,9km
Stigning. 120 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Setervoll for Moaneset, Moum Søndre, -østre, -Nordre.
ble brukt frem til ca 1880 åra.

År 1727 Moavollen.
Mali Rollaugsdatter er på Moavollen som sæterjente, ingen steder kommer det frem hvordan hun ble med barn, hvem var den medansvarlige...
denne sommeren skulle bli hennes site, sikkert vandrende, bærende med fortvilelse, smerter og sorg.
I beskrivelsene står det tørt;

"Fjorten dage før Scachte Ols-dag(Olsok) da hun var i sætermarken paa Moasæter at gjæte en mandag ved midagstider fik hun ondt, hvilken vahrende til fredags aften da hun fikk føede barnet som hun saa var noget liv udi efter som det rørede sig i halsen og da hun videre sad med det og saa hun kunde se det hafde liv, saa hun at det var dødt, og i henseende til at det kunde blivet dult (skjult) lagde hun det paa en liten tue og bredde maase (mose) derover og gik saa hiem til sæteren og ikke aabenbahrede det for nogen førende barnet var funden som var 14 dage seinere.Ei heller åpenbahret det for nogen at hun var med barn."

14 dager før st Ols-dag (olsok), hun var i sætermarken på Moavollen for å gjete ved middagstider, - når hun fikk ondt..

Mali måtte ta den tunge vegen ned til bygda; ved høstbygdetinget ved Sandfærhus tingstue 30 oktober 1727 fikk hun dommen;
"miste hendes hode og sette det på stakke" på retterstede Langøra.

I dag står skogen litt tung og dyster rundt Moavollen, kun overgrodde steiner fra hus novene, steingjerder minner om stedet, ...
Nye århundrer og nye slekter glemte til slutt dette som mye annet .... det var en gang


11-6C Klokkhaugen - et sted på vegen 559 besøk 20 poeng
2 utgangspunkt.
Det er satt ut 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet.

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)

Hva: Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom turmål Holmsdamen.

Postplassering:Toppen av Klokkhaugen
Gradering: Blå
Lengde: 5,2 km
Stigning. 440 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen/ Flaksjøen.
Følger veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.

Hva:
Du er innom turmålene; 11-6D Øfstivollen, 11-6B Movollen. på veg mot 11-6 Vargåsen.

På Vargåsen kan du velge å gå ned til Holmsvingen Hegra. - Over Strætasfjellet til turmål 11-5 Storvarden Strætasfjellet og 11-4 Våttån på Strætasfjellet

Postplassering: Stidele på Vargåsen
Gradering: Blå
Lengde: 2,1km
Stigning. 100m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra

Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Ved Klokkhaugen ligger en vannkilde som ble benyttet til når sætertausene ved Øfstivollen skule kna smøret...Toppen byr på storslått utsikt på vegen videre sørover...
11-6D Øfstivollen - et sted på vegen 576 besøk 10 poeng
Postplassering: Ved inngangsport østside av Hytta.
Hva:
Øfstivollen ligger vakkert beliggende med storslott utsikt imot Skarvan.

2 utgangspunkt.
Det er satt ut 4 steder på vegen og besøke. Blant annet kan du besøke den vakre beliggende Øfstivollen, Ved Vargåsen kan du forsette imot Strætasfjellet.

Utgangspunkt 1:
Holmssvingen i Hegra. (Parkeringsplass)
Opp Holmslien Holmskleiva til Vargåsen, turens høyeste punkt 425 moh. Du er innom turmål 11-6A Holmsdammen, 11-6Vargåsen, 11-6BMoavollen og 11-6C Klokkhaugen.
Gradering: Blå
Lengde: 5,7 km
Stigning. 440 m
Skilting: Ja (Oppsatt skilt/ (skiltplater kommer 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Litt vått over Kleivmyra
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass Djupdalen/ Flaksjøen.
Du kan kjøre til Øfstivollen, kun få parkeringsplasser.

Følger veg opp til Øfstivollen videre kløvsti til Vargåsen.
Fra Vargåsen kan du velge å gå i mot Strætasfjellet eller ned til Holmsvingen i Hegra.

Historie:
var opprinelig 2 setervoller. Øfsti østre der huset står i dag. Øfsti mellom, Øfstigjerde lengst vest på vollen. Nedlagt lang tid før 1914. Ble gjennombygd i 1910 av Daniel Øfsti som hadde stor interessere for jakt og fiske. han var guide for byfolk og Engelske med i området
11-7 Litj-fjellet 430moh -Topptur 88 besøk 80 poeng
Postplassering: Toppen av Litj fjellet

Hva:
Litjfjell var ikke målet, men øyeblikk på vegen.
Et milepunkt, et kvilested på halvveien.
Skapt og formet av generasjoner av føtter i bevegelse i nødvendig ærend frem og tilbake for livberging. Bergflatene er full av navn fra ferdafolk, et minne om rastestedet langs den raskeste vegen fra gården, bygda til fjellet.

Det er 2 utgangspunkt for turen.
4- steder på vegen å besøke.
Lengde: Djupdalen- parkering Hoset kultursti 5,2km

Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde:
2,4km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet
3,0km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet / om kristiankåken
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde:
Parkering Hoset kultursti - Litjfjellet 2,4km
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti/kløvsti. Stedvis vått
11-7A Holmsvollen - et sted på vegen 72 besøk 20 poeng
Postplassering: Hustufter Holmsvollen

Hva:
- et sted på vegen langs kløvstien mellom Djupdalen/ Flaksjøen og Hoset/Ytteråsen over Litj-fjellet som høyeste punkt på vegen.

Det er 2 utgangspunkt for turen.
5 steder på vegen å besøke.

Lengde: Djupdalen/Flaksjøen-Hoset kultursti/Ytteråsen 5,2km Tur retur 10,4km


Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde: 1,2 km 2,4km tur retur
Stigning. 120m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde: 4,1 km 8,2km tur retur
Stigning. ca 80m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått

Historie:
Holmsvollen brukt av Holm vestre, østre og nedre frem til omkring 1890.
Berg østre brukte den frem til 1899.
Det er nevnt at det skal vært 3 sæter skjøl på vollen.
Holmsvollen var kjent for å ha utfordringer med bjørnen var nærgående, og skulle ha kloremerker etter bjørn på seterhusa…
11-7B Kristiankåken - et sted på vegen 77 besøk 20 poeng
Postplassering: Ved Kristiankåken

Hva:
Kristian kåken
- et sted på vegen langs kløvstien mellom Djupdalen/ Flaksjøen og Hoset/Ytteråsen over Litj-fjellet som høyeste punkt på vegen.

Det er 2 utgangspunkt for turen.
5 steder på vegen å besøke.

Lengde: Djupdalen/Flaksjøen-Hoset kultursti/Ytteråsen 5,2km Tur retur 10,4km

Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde: 2,1 km 4,1km tur retur
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde: 3,2 km v6,4km tur retur
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti/kløvsti. Stedvis vått

Historie:
Tekst fra Håndbok nr 2 2006-2008
Kjentmannspost 15 Kristian Kåken

Kristian Karlsen Berg blei født i Lier i Buskerud 1872 og levde til 1941. Mora døde under fødselen, og Kristian blei satt bort. Faren var blitt skoggangsmann etter en sjalusiaffære som endte i en mordbrann. Kristian var utdanna gartner, men det var dårlig med den slags arbeid. Som svært ung var det ut å tjene til livets opphold og etter hvert reiste han nordover. Det sies han dro fra Lier fordi han ikke fikk gifte seg med ei odelsjente han hadde blitt så forelska i. Kristian arbeidet på forskjellige anlegg og var helt oppe i Alta og Lebesby før han kom til Lånke i 1893. Her bosatte han seg på gården Bergsmo (Dalom) i Sorte. Bergsmo ligger sør for Paven (kjentmannspost nr. 13 i første hefte). Der blei han gift med Randi Dybvasstrø (1872-1958) i 1897. Hu var ei stor og sterk kvinne som virkelig kunne ta i et tak om nødvendig. Hun var kjent for å være både skarp i blikket og kjapp i replikken. Randi drev småbruket mye aleine og hadde ansvaret for de 7 barna. Men tross all innsats så blei det dager der pengepungen var tom og det var ingen annen råd enn å oppsøke fattigkassa. "Dåkk sku arbeidd meir oppi Dalom, så ha dåkk sluppe å tigg om pæng!" Sa fattigforstanderen, en velfødd korpulent kar, der han satt og åt middagsuppe. "Æ ska sei dæ ein ting æ", svarte Randi, "ha du arbeidd lik hardt som oss, så ha ræva di virri så spiss at du kunna skjitti på et naftaglass!". Mest kjent var hun for de fine soplimene hun laga av barkfri røsslyng, som hu dro rundt og solgte på bygda. Litt om styrken hennes kan vel den historien fortelle om da hu fikk ei skuvseng som hu bar opp Øfstibakkan. Og om den gang hu var på potetplukking der betalinga var å ta med seg så mye potet hu greide å bære hjem uten hvile. Gårdbrukeren hadde blitt stum av bøla hu hadde lagt på seg. Kristian måtte ha vært en fargerik, oppfinnsom og arbeidsdyktig kar med tankene og kjeften på rett plass. Vi kommer nok til å møte denne karen på andre turer med kjentmann. I allmenningsprotokollen den 6. desember i 1928 står det å lese: ”Anddragende fra Kristian Berg om tillatelse til å sette op en bu på Lillefjeld. Sådan besluttning tages: K.B gives tillatelse til å sette op en bu på Lillefjeld til benyttelse under arbeid med Tjærebrending, samt tage det fornødende treverk av tørt eller mindre verdige treder, i motsatt fald efter takst. Tildelelsen gives på et tidsrom av 5 år, efter den tid på nyet ansøkning. Hytten må ikke overdrages til andre". Det er med andakt vi besøker kåken som er restaurert av ildsjelen Einar O. Nilsen som har satt den i stand for at den skal stå som et minne om denne skogskaren som satte spor etter seg i Stjørdal utmark.

Kilde: Høyt over viddene bak Strætesfjell
Kristian Karlsen Berg (1872-1941) gift med Randi Dybvasstrø (1872-1958)

11-7C Bergkunst 64 besøk 30 poeng
Hva:
Midt i myra ved vegleia, en liten bergflekk, full av ristninger, navn og tall,
-et hvilested. Turen skal bli en del av merka vandringsleden "Forsyningslinja" Mellom Hegra Festning og Hoset.

- et sted på vegen langs kløvstien mellom Djupdalen og Hoset kultursti
2 utgangspunkt for turen.
5 besøks punkt på vegen.
Lengde: Djupdalen- parkering Hoset kultursti 5,2km

Utgangspunkt 1:
Parkering: Djupdalen ved Flaksjøen.
Bomveg/ parkeringsavgift: Ja

2 steder å besøke før Litj-fjellet
Gradering: Blå
Lengde:
3,2km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet
3,8 km Djupdalen/Flaksjøen-Litjfjellet / om Litj-Fjellet og kristiankåken
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti/kløvsti. Stedvis vått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Parkeringsplass: Hoset kultursti Ytteråsen.
Bomveg/ Parkering: Ingen
2 Steder å besøke til Litj-fjellet.
Gradering: Blå
Lengde:
Parkering Hoset kultursti - Litjfjellet 1,6km
Stigning:
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogs sti /kløvsti. Stedvis vått
11-7D Hoset kultursti 67 besøk 30 poeng
Hva:
Hoset kultursti er en 1km lang tilrettelagt rundt tur i et kulturhistorisk området på Ytteråsen. Med en svært spennende historie, som forteller oss at mennesket har igjennom alle tider møt utfordringer og nedturer i møte med natur/klima, krig, pest og sult ... hvorfor glemmer vi å bruke lærdommen av historien?

Stedet er også utgangspunkt for å følge kløvstien mellom Hoset og Djupdalen ved Flaksjøen og videre over Strætasfjellet.
Lengde: Hoset kultursti - Djupdalen- parkering 5,2km med besøk på Litjfjellet og Kristiankåken.

Utgangspunkt: Parkering Hoset kultursti
Gradering: Grønn
Lengde:1km rundtur med info skilt
Stigning: 30
Skilting: Ja
Merking:
Kvalitet:gruset/ skogsti
Ansvarlig:

Historie:
Langs den gamle oldtidsveien ligger gravhauger fra førna dager på rad og rekke langs veien. I skogens bunn skjules bosteder, jernvinne og åkerterrasser skjøvet ned av ard og plog i hundrer av år. Landnåmsmennene møter et varmt klima, et landskap fylt av bjørkeskog med kraftig islett av furu. Heilt fra slutten av yngre steinalder og i bronsealderen blir området kulturpåvirket, sannsynlig ved husdyrbeiting.
I romersk jernalder kommer jernvinna. Den krevde store mengder ved, og arbeidskraft. Fast bosetting oppstår; næringsgrunnlaget er rimeligvis jakt, fangst, fehold og jernproduksjon....
..slik startet fortellingen ved å lese spor av myr og jordprøver ...les mer i Turguide1 #exploreStjørdal
11-8 Hegra Festning (Festnings runden 3 turmål) 696 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
MOT er å reise seg opp, for å slåss for noe som er større en seg selv.
Hegra festning ligger i naturskjønne omgivelser, høyt hevet over dalbunnen med godt innsyn til den gangs veger mot øst.
Festnings-runden består av 3 besøks-punkt:
Turmål 11-8 Hegra festning.
Turmål 11-8A Kleivplassen
Turmål 11-8 Hegra festning.
Turmål 11-8A Kleivplassen
Turmål 11-8B Svartåsen

Utgangspunkt: Parkering Hegra festning

Postplassering: Ved Nordre Kommandotårn
Gradering: Grønn
Lengde: 0,3km
Stigning.
Skilting: Tilrettelagt kulturminne
Merking:
Kvalitet: Gruset sti veg.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk

Historie:
Festingen het opprinnelig Ingstadkleiven fort.
Bygd i tiden 1905-1910 til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsningen i 1905, fremstår i dag som et relativt inntak anlegg fra den tid.
Fikk sitt navn fra veg-leia mellom gården Fuldset og gården Ingstad, som gikk over Kleivplassen besøks punkt ExploreStjørdal 11-8A .

Fremstår i dag som et relativt intakt anlegg fra 1910, der sporene etter hendelsene i 1940 er godt synlig og bevart.
Slik som ved vårt besøks punkt, som fikk en bombetreff under aprildagene i 1940.
11-8A Kleivplassen (Festnings-runden) 559 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Grusveg fører oss til stedet og vegen som ga det opprinnelige navnet til Hegra festning; Kleivplassen og Ingstadkleiva.

Festnings-runden består av 3 besøks-punkt:
Turmål 11-8 Hegra festning.
Turmål 11-8A Kleivplassen
Turmål 11-8B Svartåsen

Utgangspunkt: Parkering Hegra festning

Postplassering: Finner du ved en av Kanon stillingene på Kleivplassen
Gradering: Grønn
Lengde: 2,0km tur/retur
Stigning.
Skilting: Tilrettelagt kulturminne
Merking:
Kvalitet: Gruset sti veg.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk

Historie:
Kleivplassen (Ingstadkleiven) er opprinnelig husmannsplass, vegen på sørsiden av elva gikk over her mellom gården Fuldset og gården Ingstad, som den tid lå mye lengre oppe i lia. Vegen er farbar den dag i dag , og var Kjentmanns-post i 2004-2006.
Under aprildagen i 1940 var det ingen av de som var på Hegrafestning som viste av festningen på Kleivplassen.
11-8B Svartåsen (Festnings runden) ca 4,0km 588 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)
Hva:
Vi er på veg til festningsanlegget på Svartåsen
På vegen følger vi Tivonas Trollsti...
På den stien gjemmer det seg åtte troll -i trær, under røtter og ved steiner klarer du å finne alle?
Jeg fant ikke...

Festnings-runden består av 3 besøkspunkt:
Turmål 11-8 Hegra festning.
Turmål 11-8A Kleivplassen
Turmål 11-8B Svartåsen

Utgangspunkt: Parkering Hegra festning

Postplassering: Finner du ved en av Kanon stillingene på Kleivplassen
Gradering: Grønn
Lengde:1 km tur/retur
Stigning.
Skilting: Tilrettelagt kulturminne
Merking:
Kvalitet: Gruset sti veg.
Ansvarlig: Nasjonale Festningsverk

Historie:
12-1 Tønsås-runden (Festningsverk -Topptur) 1983 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering:Lånke skole.
Postplassering: Festnings anlegg, ved flaggstang.

Lengde: 2,0 km
Stigning: 120 meter
Skilting: Kjentmann (ferdig skiltet til 1 mai 2018
Merking: Blåmerket sti
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historier:
12-2 Reppasberg-runden - Festningsverk 3055 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(kommer ca 16 mai)

Utgangspunkt/ Parkering: Parkeringsplass Lånke Stadion
Postplassering: Utsiktspunkt Reppe gård
Lengde: 3,9 km
Stigning. 60m
Skilting: Nei
Merking: Turstier Reppasberget har rød merking
Kvalitet: Går langs vei, gangsti, skogsvei, tøre skogs stier.
Ansvarlig:
12-3 Steinmohaugen Bergkunst 1040 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.

Hva:
- møt mennesker igjennom kunst - skapt for tusenvis av år siden

Utgangspunkt/ Parkering: Parkeringsplass Hell jernbanestasjon
Postplassering: Under Helleristning
Lengde: 1,1 km
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: ingen
Kvalitet: Vei, gangsti, tør skogssti.
Ansvarlig:
12-4 Billedholmen -Topptur mot fjorden 1969 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
(Kommer ca 16 mai)

Utgangspunkt/ Parkering: Offentlig Parkeringsplass Hell stranda
Postplassering: Toppen av
Lengde: 3,8 km
Stigning. 40m
Skilting: Nei
Merking: Blåmerket fra molen Billedholmen.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
13-1 Koksåsen Våttån -Topptur 1591 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva: - Våttå vandring.
Turen inngår i Kjentmanns Våttå-vandring. Hvor deltagerne blir kjent med Våttå-stedene og deres lange historie og betydning.

Utgangspunkt/ Parkering: Parkeringsplass Turstier Koksåsen
Postplassering: Furu på Toppen av Koksåsen
Lengde: 2,8 km
Stigning. 235m
Skilting: Ja, Kommer i mai
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: gruset sti, tør skogsti.
Ansvarlig: KMS
13-2 Monsberga Cæsar-Grossbatterie -Trimrunden San 3394 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca mai)

Hva:
Vi besøker Cæsar Grossbatterie i Monsberga mitt i hjerte av Stjørdal.
I dag blitt til et vel utnyttet friluftsområde.
Vi tar deller Trim-runden i Sandskogan - Monsberga.

Utgangspunkt: Svømmehallen/
Postplassering: Ved benken på Sørøstlige Flakstilling(
Meter over havet:40

Gradering: Grønn
Lengde:Trim-runden 2,8km
Stigning.
Skilting: Ja (Trim-runden)
Merking: Ingen
Kvalitet: Vei, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ??

Historie:
Monsberga var det mest omfattende anleggsarbeidet når det gjaldt luftvernstillinger i Stjørdal under 2. verdenskrigen. Tyskerne ga navnet Cæsar-Grossbatterie. Anlegget besto av 12 store 88 millimeter luftvernkanoner "Flak" (Flug Abwehr Kanone). Hver kanon hadde en besetting på 5 personer. Fakkbatteriet på Kongshaugen i same størrelse var betjent med 150 mann fult oppsatt. Under Monsberga lå en bestialsk fangeleir, men det er enn annen historie.
13-3 Sutterøyberget -Topptur 1180 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt:
Postplassering: Stubbe på høyeste topp Sutterøyberga
Høyde over havet 58,6

Lengde:
Stigning: 120 meter
Skilting: Ingen
Merking:Ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Hva: Vakkert utsiktspunkt over Stjørdal

Historier:
13-4 Husbyaunhåmmåren 874 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)
Hva: Nærtur.
Utsiktspunkt utover byen Stjørdal og fjorden.

Utgangspunkt: Parkering Remyra / Barnehagen Husbyåsen
Postplassering: Trigpunkt Husbyaunhåmmåren

Gradering: Grønn
Lengde: 1,1 km
Stigning. 60m
Skilting: nei
Merking: Nei (Det blir laget tursti mellom vanntanken og Parkeringsplass Remyra i løpet av sommeren.

Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Steinalder funn av skafthuløks på Finnmyra

Finnmyra:
Et navneminne om samisk tilhold og gammel trekkrute for rein mellom Forbordsfjellet og Strætasfjellet.

Brenntorvfabriken:
I 1901 startet brenneriet på By brenntorvfabrikk på myra, med over 30 arbeidsplasser i sommer halvåret.

Husby:
Husby er et markant stedsnavn i Stjørdals kulturlandskap, antagelig har gården skiftet navn, slik at dette er et ungt navn på gården.

Gården Husby har hvert bosett siden yngre bronsealderer til vikingtid.
En bosetting som lå ved sjøkanten, og som stadig opplever at havet trekker seg ut igjennom fjorden. Idet lagunen foran gården (Husbymyra) omdannes til et sumpområde i århundrene etter Kr.f. hemmer hemmes utvikling av sentrumsfunksjoner i området i eldre jernalder.

Husby var et vegkryss:
Husby får først igjen sin sentrale posisjon når elva slynger seg rolig rundt Værnes forbi Moksnes, Husby og gjorde en permanent overfart i dette området mulig. Det er her på elvemelen ved det gamle overfartstedet du finner den historiske Husbygården og dens gravhauger. I dag nedbygd av boliger. Et veikryss for ferdselen tvers over dalen og videre østover.

Navnet Husby:
Ser man på navnet Husby, lå Husby gårdene på steder knyttet til gamle landtrafikk. Slik som Stjørdal er et samferdsels messing knutepunkt i dag.

Husby-begrepets opprinnelige betydningen kan være ”gård med husrom for ferdafolk”.
Elva endrer igjen sitt løp omkring år 1000 og ferdselen legges lenger ned mot Værnes og Hus i Lånke. Husbygården mister igjen sin sentrale posisjon.

Ny tursti:
Det blir i løpet av sommer 2018 ordnet ny tursti mellom vanntanken og Remyra. Etter den historiske vegen som ble benyttet til frakt av brenntorv, og fra skifer industrien i Remarka.
13-5 Stugguåsen -Flukten til Amerika 680 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis mai)

Hva:
Et nettverk av turstier snor seg rundt i skogsåsene rundt Kinnset.
Du skal til toppen av Stugguåsen.
Utarbeid av Jan Morten Stokkhaug

Utgangspunkt:
Parkeringsplass Kinnset.

Postplassering: Ved trimkasse toppen av Stugguåsen

Gradering: Grønn
Lengde: 0,8 tur retur
Høyde over havet: 206moh
Stigning.
Skilting: Nei
Merking: Nei
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.
Foto: Jørn Konradsen

Historie:
Flukten til Amerika. - Vi er egentlig på veg til et annet sted.
For meg startet livet som karttegner nettopp i denne åsen for 38 år siden i 1980. Her møtte jeg Lokalhistoriker Kåre Berg, som jeg ble med på en vandring den dagen til det stedet vi egentlig skal besøke.
Kåre lærte meg den dagen å lese spor i landskapet, som til slutt førte til Kjentmann.no.
- Midten av 1800-tallet, handlet om oppbrudd og opprør. Det var fattigdom i Norge og elendigheten hadde en logikk. De fattige hadde tre muligheter: Flykte, protestere eller være tro mot elendigheten.
For meg vill alltid Stugguåsen påminne meg om folket som syngende dro på flyttelasset på veg fra fattigdom og elendighet i Kinnsetåsen til det forjette Amerika.

Stugguåsen;
Navnet kommer fra en stue som lå ved foten av åsen. Den gamle vegen fra Kinnset gikk sør før åsen, øvet øye ser enda spor fra vegleia.

Kinnset/ kjynnset: Gården som lå ved Tjønna, Tjønna inneholder karpefisken Karus. brukt under faste av munker/ pilgrimmer.
13-7 Kvilstein og husmennene 496 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
”Her har jeg kvilt mang en tung en bør”, sa husmannen under Opheim på vei til Husåsen.

Startpunkt: Parkeringsplass Resvee /skibrua

Postplassering: Gran ved Kvilstein
Gradering: Grønn/blå
Lengde: 3,4km 6,8km tur retur.
Stigning.
Skilting: Nei, (oransje skilt hvor du skal ta av)
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Gruset, platet sti, skogs sti siste 10 meter
Ansvarlig:

Historie:
Turmålet var Kjentmannspost 19 i håndbok nr 2 2006-2008.

Vi skal inn ta fatt en bit på Husmannsstien fra Opheimgårdene til husmannsplassene Hessjøplassen og Husåsen og besøke Kvilstein.
”Her har jeg kvilet mang en tung en bør”, sa husmannen under Opheim på vei til Husåsen. Å gå uten bør gir lett en gange, men etter hvert får vi alle hver vår bør langs livets sti. Slik skapes nye refleksjoner, tanker og syn på livet. Så lenge livet går i motbakke så går det oppover. Å leve i nuet og nyte hvert et skritt av livets rikdom er en edel kunst. Kvilsteinen ligger der mosegrodd ved hus-mannens sti fra Opheimgårdene til de gamle husmannsplassene på Husåsen og Hessjøplassen.
( kommer oppfølger ;0))
2-1 Forbordsfjellet Våttån 679 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Panorama over Trondheimsfjorden

Utgangspunkt: parkeringsplass Bergskaret
Postplassering: Skiltstolpe på Toppen

Gradering: Blå
Lengde: Rundtur 5,2 km
Høyde over havet: 590 m
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.
Foto: Geir Horndalen


Historie:
”Den eldste varde havde været bygget opfor Svartberget, der Skatvals og Forbords skille¬merke går op. Senere i tiden blev den flyttet til nordvestre pynt på fjeldet for des bedre at sees over Indherred. Der var opsat, om¬muret en 12 a’ 15 alen høi stok, gjennemboret med to pinder i kryds ca 8 alen nedenfra. Så var der reist 10 a’ 12 alen lange stenger rundt stolpene, omgjort utvendig med en steinur. Innvendig ble da etslags teltrum, som var fylt med smahugget spiik-furrurødder. Udenfra lå flere læs spiik i en bråt. Vagtstuen, om¬trent 3 og 5 alen, var så høi at en mand kunde stå opreist under mønsåsen, en liden dør i østre tverveg og en utkigsglugge i hver av de andre vegge. Varden blæste overende i en storm sist i I840-årene, og i ”Thranetiden” 1850-51 tog husmændene og drog hjem til brænde både Våttån, Våttåstuggu og spikje.”
2-1A Våttåstuggu - et sted på vegen 391 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Det har nå godt 15 år siden Kjentmann ryddet og merket Våttåstien.
I dag en av Stjørdal mest benytta turstier, er en del av Vandringsleden "Trail of HighFive.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Bergskleiva
Postplassering: Ved Stolpe/ hvor våttåstuggu sto

Gradering: Blå
Lengde: 5,2km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: skogsvei, sti. Tør og fin og gå/ bratt
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Våttåvaktas sti gikk fra Østre Forbord og gikk i sikk- sakk rett opp til toppen. Våttåvaktas historie vil du finne Turguid1 Stjørdal.
Stedsnavnet Forbord: betyr gården/stedet som ligger på randen framfor noe "Fjellet".
2-2 Svartkammen 538 moh - Topptur 256 besøk 80 poeng
Hva:
Svartkammen, bynær og vakkert beliggende, i et særegent og naturskjønt område nord for Stjørdal sentrum, 4 blåmerka ruter og vandringsleden HighFive går over Toppen...
Fått sitt navn etter den svarte, bergkanten nord for toppen.

Postplassering: Toppen av Svartkammen
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 3,9km 7,8km tur/retur
Stigning: 385m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.
2-2A Tjønnmyrløfte - et sted på vegen 234 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
kommer 2018

Hva:
Tjønnmyrløftet, den første virkelig bratte kneika langs den berykta Frustien.

Postplassering: i Starten på Tjønnmyrløfta
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 1,3km 2,6km tur/retur
Stigning: 150m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Du har hørt om Asbjørnsen - folkeeventyr fortelleren.
Asbjørnsen var forstmann, ansvarlig for statsallmenningene i Stjørdal, opptatt av de gode historiene.
Stedsnavn,er historier, fortalte kart, ment for å skape felles minne og hukommelse og geografisk rom og steder for etterkommerne.

Asbjørnsen ga Kjentmann kjentmann muligheten å gjenfortelle stedsnavn som var ute av bruk på Holfjellet.
Stedsnavnet med "løfta" har vi mange av i Stjørdal.
Forteller om et bratt kneiker og sted, hvor man brukte å sleppe"renne ned" tømmer, høy og andre last som tålte påkjenningene ... for det var for bratt å kjøre med hest eller slepe de ned.
2-2B Frustien - et sted på vegen 231 besøk 40 poeng
Hva:
Frustien innbyr til gledelig motstand og adspredelse i hvert steg ... Et møte med historien til Kjøpmanns gata og eventyrfortellere Asbjørnsen...

Postplassering: Toppen av Frusti kleiva
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 1,9km 3,8 km tur/retur
Stigning: 300m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Frustien - ble ikke skapt for glede og adspredelse, den var beryktet og strabasiøs for folk i arbeid ...

Den var en del av en historiske sporlinje, som streker sine minner langt tilbake i tid igjennom stjørdal...
Fra Værnesgård og kirke " gården på det rolige neset" - Husbyn " overnatting for ferdafolk" - Husbykleiva "Brattekleiva før Hjelseng" Hjelseng "av Hjalmar, gården som ligger ved berget som ligner på høystakk" brua nede i Skulbørstad "skjulberget" så opp Frustien og møte med den berømte Høgbergstien -

Folke eventyrfortelleren Asbjørnsen jobbet i Stjørdal som forstmann, "skogforvalter" midt på 1800-tallet. Han forteller om raserte skoger, som førte til forbud mot hogst,beitedyr og henting av ved....
Asbjørnsen noterte flittig ned stedsnavn, og små historier ...
slik har Kjentmann kunne gjenfortelle stedsnavn på kart og tekster til dere turgåere i dag.

Stier, vegfar blir ikke skapt i unøde, det har alltid en misjon.
Frustien, var en del av et samferdsels nettverk. Nord- sør -øst -vest...
Den var også en del av nødvendigheten for de næringsdrivende i Kjøpmannsgata. Bakere, slaktere og andre næringsdrivende var avhenging av brensel til å varme vann og bake brød ...fra 1800-tallet og lagt til 1940 var det mange som fikk varmen fra myra her oppe på Holfjellet.
Myrtakene ligger jevn på alle myrer.
Frustien, var vegen hjem med tørket torv til brensel.....om du synes vegen er bratt å tung, så skal de tenke over at du trekker ikke på noe slede dypsnøen opp bakkene, heller ikke drar du på et tungt lass ned bakkene...

Det har vært litt forvirring om begrepene Frustien og Fjellstien.
I flere grensebeskrivelser fortelles det at stien fra Vassbygda heter Frustien og Fjellstien kom fra Holan. Fra der stiene møttes, heter stien Fjellstien helt til Holvollen. Hvor de knyttes sammen Høgbergstien som går ned Hansken og videre....det er en ny historie på vegen en annen gang
2-2C Holvollen - et sted på vegen 248 besøk 60 poeng
Hva:
Holvollen

Postplassering:Skiltstolpe Kjentmann
Startpunkt: Parkeringsplass Vassbygda / Trettlia
Gradering: Blå
Lengde: 2,5km 5,0 km tur/retur
Stigning: ca 350m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Holangårdene hadde fra gammelt av flere setervoller oppe på Holbergan. Eldste er gammelvollen som var en tidlig vårvoll. Litt lengre øst lå Mettivollen. Det er ingen rester av hus på noen av disse to vollene. Nå er det heller ikke lenge før husa på Holvollen er en saga blott, opprinnelig het den Svartkjynnvollen. Gårdsnavnet Holan og Hollan kommer av gårdens beliggenhet.
Ordet Hol blir brukt på en rundaktig høyde. Navnet finner vi flere steder i Trøndelag og på bispesetet på Nord-Island.

Holkjynna og Sandkjynnin var et populært utfartssted før i tiden. Isen la seg tidlig her og ungdommene fra Hærsja, ”Stjørdal”, kom hit med skøytene. Skøytegruppa brukte å legge treningene sine her oppe og hærsjrampen tok turen opp med sine selvlagde snøskuffer og brøyta isen for å kjenne isens gleder. På vei opp fjellstien finner vi flere torvtak. Torv som blei brukt til brensel.

På Fjellstimyra var det gården Sveberg, Johan Grønli – slakterbutikken i gata - og Kornelius Rønning som brukte. Det var vel litt av en tur de hadde ned løftene på Fjellstien og Frustien når sleden fikk fart med fulle torvlass.

2-3 Bukammen 500moh. - Topptur 498 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(kommer i mai

Hva:
Opp Hansken - et bratt lite eventyr på skråplan, -historiske veifar -igjennom urskog og blokk mark til Solsiden av Stjørdal.

Postplassering: Toppen av Bukammen

Startpunkt: Parkeringsplass Ner Buan
Gradering: Blå
Lengde: 1,6km 3,2 km tur/retur
Stigning: 320m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Turen går langs et historisk vegfar, - en del av det som ble kalt "Høgbergstien" Kløvsti fra Holan til Borås osv., - var en av hovedferdselvegen øst-vest. Men det er kjørt ned tømmer med hest og traktor her...det kan du tenke på når du klore deg fast.
2-5 Forbordsvollen 378 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Forbordsvollen
Åpen Fjellstyre hytte
2 senger, 4 soveplasser, gasskomfyr/ vedfyring.

Turen er en del av Kjentmann den 47 km lange vandringsleden "trail Of HighFive" mellom Åsen og Stjørdal og Forbordsfjell runden, begge åpner om kort tid

Utgangspunkt: Parkeringsplass Forbordslian

Postplassering:
Gran mellom utedo og Hytte.
Høyde over havet: 559moh
Gradering: Blå
Lengde: Avmerket tur er på 6,4km,

Stigning.
Skilting: Ja (HighFive) Og Forbordfjell-runden
Merking: Blåmerket, merking mangler 10 meter ferdig i løpet av 3-5 mai 2018
Kvalitet: Skogssti- veg - skogsveg
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Av merket rute blåmerket sti/ følger den eldste kløvsti til Forbordsvollen.
Setervoll for Forbord gårdene, var utsatt for rovdyr, bjørn og ulv.

Turen blir en del av Kjentmanns vandringsled "HighFive" og Forbordfjell- runden
2-5A Strukbakken - et sted på vegen 456 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Tur langs gammel ferdsåre.
Vi følger gammel ferdselsveg fra Forbord - Forbordsvollen osv, ses som hulveg ved siden av vege på begge sider. Fra Lundkneppet ved Struka følger deler av den 47km lange vandre ruta "HighFive" mellom Åsen jernbanestasjon og Stjørdal jernbanestasjon.


Utgangspunkt: Parkeringsplass Finnplassen i Forbordslia
Postplassering: Toppen av Strukbakken

Gradering: Grønn
Lengde: 3,3 km Tur/retur
Høyde over havet: 310 moh
Stigning.
Skilting: (kommer i løpet av mai)
Merking: Blåmerke
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Kommer
2-5B St-Olavsbekken - et sted på vegen 267 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Vandring langs historisk veg mellom nord og sør,
Her oppe i nordhalla fantes ei kro frem til 17 tallet, Spillemanns berget navne mine fra Fellemaker som bodde på en av husmannsstuene langs vegen.

Tips:
Parker på utgang punkt1, sykle sykkelveg- Sve- Langstein, sett fra deg sykkel ved utgangspunkt 2. Gå tilbake.

Utgangspunkt 1:
Parkeringsplass Forbordslian.

Utgangspunkt 2: Langstein Høyre side retter etter jernbane undergang.

Postplassering: Sti krysser St:Olsbekken

Gradering: Blå
Lengde:
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.
Bilde:
Tor Bjørgen
Merking og skilting Langs Hike Five Strekningen Langstein - Forbord-Forbordsfjellet, er gitt i gave fra hans 80 årsdag. ferdig mai juni 2018.


Historie:
Olav Haraldson....
2-5D Rammeldalsvollhøgda - et sted på vegen 241 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Vakrere kan det ikke bli, fjord fjell og skog til alle sider.
Turen er en del av Kjentmanns 47 km lange vandringsleden "trail Of HighFive" mellom Åsn og Stjørdal og en del Forbordsfjell runden, begge åpner om kort tid

Utgangspunkt: parkeringsplass Begskleiva

Postplassering: Varden på Toppen av Rammeldalsvollhøgda eller haugen...
Høyde over havet: 559moh
Gradering: Blå
Lengde: Avmerket tur er på 6,4km,

Stigning.
Skilting: Ja (HighFive
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogssti- veg - skogsveg
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
3-1 Steinshåmmåren Topptur 496 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Høyre side rett etter jernbane undergang
Postplassering: Toppen av Steinshåmmåren
Lengde: 2,6 km
Stigning.220m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
3-2 Løkshåmmår - runden 5,6km 650 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Vi følger vandringsruta " Trail of HighFive" inn i Stjørdal villeste og dramatiske landskap i form og historie. Igjennom storslått viltert landskap snor det gamle sti faret seg igjennom trolsk gammelskog. Brukt som ferdselåre til slått, og utferd til Vududalen og tyske soldater på streif vaktI

Utgangspunkt: Parkering Rundhaugen ved Drogset
Postplassering: Kolle/ Utsiktspunkt

Gradering: Blå
Lengde: Rundtur 5,6km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogsti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
3-2A Saltvegen -et sted på Vegen 576 besøk 10 poeng
Hva:
Saltvegen, et navne minne fra innlandsbøndene som kom denne veg for å skaffe salt ved saltkokeriene ved Fættenfjorden/ saltøya. «Gruvevegen» om transport mellom Bulandsgruve og utskipingshavna ved Såberget. Såberget, et minne om fruen på Stein som ble fristet til å vekke «hain sjøl» (se Turguide1 Stjørdal).

Utgangspunkt:
Postplassering:

Gradering: Blå
Lengde: Løkshåmmårrunden 5,6km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
3-2B Bombemyra - Et sted på vegen 549 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Myra var brukt til utmarks-slått, og hadde navnet Slåttmyra. Etter aprildagen i 1942 når engelske bombefly sneiende over åskammen på bombetokt imot Tirpits, datt en av bombende ned i myra, et svært krater vises den dag i dag 5 meter fra skiltet, siden ble myra hetende Bombemyra.

Utgangspunkt: Parkering Rundhaugen Drogset
Postplassering: Bombemyra ved Trail Of HighFive

Gradering: Blå
Lengde: Løkshåmmårrunden 5,6km
Høyde over havet: 200
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
3-3 Skordalsvola 521moh. 411 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Euforisk, Skordalsvola byr på en av de flotteste toppturene vi har i regionen. Hvert Kjentmannspost og 5 på Topp tur i snart 15 år.
Kåret som en av de flotteste turmål i Stjørdal av kjentmanns brukere.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Elvkløfting Øver-Langstein
( Ikke skiltet fra hovedveg ned til parkering)

Postplassering:
Topppunkt Skordalsvola
Høyde over havet: 521moh

Gradering: Blå
Lengde: 3 km 6km tur/retur
Stigning. 350m
Skilting: Ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogsti. Tør
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Turen går opp Hestvegen til "Øyvollen" Saltøysetra. Se Turmål 3-3B Øyvollen-et sted på vegen).

Fra Øyvollen følger den blåmerka stien kløvstien over passet oppe Bjønnmyra ved Kaukarkollen mot Åkersetra.
Fra Bjønnmyra e det kunn 1 km til den euforiske Skordalsvola.

Gamle stedsnavn er fortalte kart, mennesket eldste språk,
beskriver et sted slik at andre skal kjenne det igjen:
Skordalvola har fått sitt navn i fra gården Skordal. av Gno., Skor 'Berghylle' avsatt i en fjellhylle / kupper landskap, flate nedenfor et berg...


3-3B Øyvollen -et sted på vegen 268 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Øysetra -et sted på vegen imot Skordalsvola turmål 3-3.

Utgangspunkt:
Parkeringsplass ved Elvkløftin
Ikke skiltet ifra hovedveg ned til parkeringsplass.

Postplassering: Ved stien igjennom tune på Øysetra

Gradering: Blå
Lengde: 1,5 km ca.(halveis til Skordalsvola
Stigning.
Skilting: Ja (Skilt kommer i løpet av mai)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsvei, skogsti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Vi følger Heststien til Øysetra, - det stiger jevn...

Saltøysetra betegnet "Øysetra" lokalt, var setervoll for gården på Saltøya.
Gården har antagelig fått sitt navn fra Saltutvinning, fordampe sjøvann til salt. Frem til 1500-tallet ble alt salt i dette landet fremstilt ved å fordampe sjøvann. Det gikk med enorme mengder ved til denne fremstillingen.
Besøk også turmål 3-2A Saltvegen.
3-4 Skinnaren - Bortgjemt 224 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis våren 2018)

Hva:
Skinnarvollen, bortgjemt, trollmomsfull og særegen.
En del av 47 km lange vandringsleden HighFive fra Aasen -Stjørdal.
Skinnaren er under oppussing, for å ta i mot overnattingsgjester
Postplassering:
Skiltstolpe vest for den åpne hytta.

Startpunkt: Skei Langstein
Parkeringplass ved lysløypa.

Gradering: Blå
Lengde: rundtur på 7km
Stigning: 250m

Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Sæter for Fløan og Hesstein. Gården Brakstad sætret her 1860 åra.
Navnet skinnaren kan komme av et ord for samer, eller et norrønt ord "skinnari", Skinnfelmaker.
Mer historie finner du i Turguidenr1 Explore Stjørdal kommer i løpet av forsommeren
4-3 Melasvollen 430moh. 91 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka - Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Melasvollen; Ligger innafor Bjønnåsen, - vakkert beliggende høyt oppe lia - speider utover landskapet østover.

Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Melasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.
Nordre Stuten er det høyeste punktet på vegen.
Du kan besøke 5 steder på veg langs det blåmerka vegfaret. 4-3A-B-C-D-E

Postplassering:
Skiltstolpe på Melasvollen

Gradering: Blå
Lengde: 2,6km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
- her har jeg tilbring mang en natt... -speidet utover og lyttet til skog stilla...
Oppleve stillhet er et av de største ønsker fra turister som besøker Norge.

Melasvollen; som navnet sier, var dette seter for Melasgårdene ved "Kvislabakken". Noen av de eldste gårder og største gårdvalene i tidligere tider i Stjørdal. Merker fra bosetting på vollen.
Benyttet til ung naut frem til ca 2010.

Turen langs kløvstien fra Mæla gårdene- innover Vassbygda- Litjtrøa- Korstjønnåsen - Loktningsbrua - Hilvollen - Mælasvollen tok ca 12 timer.
Vi tar bare en liten del av den turen.

Vegen var en nødvendighet for å ha nok mat til dyra, gården hadde 2 lass åkerhøy, 22 lass vollhøy, 8 lass myrhøy.
I mellom besøkspunkt 4-3E Hesttjønna og Mælasvollen finnes enda rester fra Stakkstenger i myrene, et mine om hvor viktig myra var for gårdene på Stjørdal for livberging.

Vi har gitt det godt betalt for å ta denne turen, for den er verd det;O)
4-3A Hillvollen - Et sted på vegen 101 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Hilvollen - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien til Mælasvollen.
Lengden Hilvollen - Mælasvollen er på 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal.


Postplassering:
Skiltstolpe, stidele. "Hilvollen

Gradering: Blå
Lengde:
0,3 fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Merker ettter fast busetting
Hilvollen var en av de lengst benytta setervollene i Stjørdal.
Benyttet av Ulset, Hilan, i 1861 nevnes også Lia.
Var nedlagt i mange å før den ble tatt opp i 1920 åra benytta ut på 1970 tallet- brukes i dag til ungnaut beite.

Sti og vegnettet var rikt marka, stier og "vegefar" knyttet setervoller og slåttemyrer osv sammen. Kjentmann holder på å sette i stand alle de gamle ferdselsårene i Rådalen. Hilvollen var et salgs knyttepunkt på vegen til mange i yrke og helg på veg fra gårdene i Stjørdal til setrene osv inne på fjellet.
4-3B Stutkleiva - et sted på vegen 94 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen
Hva:
Stutkleiva - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien Mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal. Stutkleiva var en spektakulær, vilter vegbit i et ulendt landskap. "
"Den mest spettaktlære biten av det kulturhistoriske vegfaret er i ødelagt av skogsmaskiner" FYYY


Postplassering:
Besøkspunkt er plasser ovenfor selve Stutkleiva i toppen av høstfeltet ved den blåmerka stien

Gradering: Blå
Lengde: 1,5 fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Et dramatisk sted på vegen, man ser bare få spor hvor vegen gikk.
lett gått dag grunnet bygging av skogsveg.
Kjentmann var på flere turer med Halvard Hegge, en av de siste som virkelig kjente vegfaret fra Vassbygda til setervollene inne på "fjellet" i Rådalen. Han fortalte at de dro med seg ei øltønne på bikkvogn under slåtten. Vegen ble lagt om til sør for Svarttjønna av Halvard, våtere, men flatere, det var slutt på å bruke kløvhest,
4-3C Tjurrumila på Nordre Stuten 92 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Tjurrumila - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien Mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal.

Postplassering:
Ved Tjurrumila.
Tjurrumila ligger ca. 30 fra blåmerka sti oppe på ryggen.
satt opp oransje skiltplate, kommer blå-merking frem til Tjurrumila.

Gradering: Blå
Lengde: 2,1km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Spor etter "moderne" form for tjæreutvinning,
Ved å legge tjurruspik inne i en tønne og fyrebål i rundt.
Antagelig utvinnet imellom 1og 2 verdenskrig.
Det er antagelig spor fra eldre tjærebrenning på stedet.
4-3D Nordre Stuten 456 moh. - et sted på vegen 91 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor: Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt/ Parkering: Hilvollen

Hva:
Nordre stuten - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.
Nordre Stuten er det høyeste punktet på vegen.

Postplassering:
På toppen av Stuten ved blåmerket sti.

Gradering: Blå
Lengde: 2,6km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Du er på høyste punktet på vegen imot Mælasvolen.
navnet Stuten et sammenlignings navn med den kraftige nakken til en okse...krevende bakke.
Jon Lerfall og Halvard Hegge fortalte, - oppe ved Stuten skulle det ha ligget et hus... Jon Lerfall mente det var en vaktstue langs vegfaret under urolige tider, - det er god utsikt østover herfra...
Fint å sitte her i skogstilla når nattetimene slører landskapet med sin mystikk imot de 7 blåner ...alt blir litt utydelig
4-3E Hesttjønna - et sted på vegen 92 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Hesttjønna - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.

Postplassering:
Furu ved blåmerket sti, nordsiden av hestjønna

Gradering: Blå
Lengde: 3,1km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Hesttjønna - er kanskje et uskyldig navn, langt til skogs.
Området vi har vandret i er til alle tider hvert kjent for sine Bjørne forekomster... Er vel defor jeg setter særlig pris på å vandre i disse områdene i skumringen.
Denne historien fant antagelig sted i midten på 1800-tallet - Bjørnen er en lurt liten fant - Hesten på Melasvollen ble lokket med ut på blautmyra, hvor han nede sitt liv. og det ble mat på bamsefar...
5-1 Haverkleiva -fotefar fra St Olavs Hvite hest 396 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Haverkleiva, et vegnavn som skjuler et av våre eldste vegfar.
Her kjempet Olav Haraldsson med trollene i Skjelstadmark, enda ser du "Fotefara til St Olav Hvite hest på bergflata"
... om det finnes troll i Skjelstadmark enda...det får du vel alltid vite...
Utgangspunkt:
2 stk
1 Bremset parkering vedsaga.
2 Bråttåsen Rådalsvegen

Postplassering:
På Furu ved svaberget med bergkunst.

Gradering: Blå
Lengde:
1,8 fra utgangspunkt Bremset
1,4 km fra utgangspunkt Brattåsen Rådalen

Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Navnet Haverkleiva kommer av; Geitebukk. Et vegnavn som beskriver den bratte ryggen vegen går over. Turen går langs landskapets eldste vegfar, du ser spor her og der. Som hulveg, blankslitt berg, dump i myra, kommer og går...
Turguide 1 blir du kjet med historien langs vegen..
5-2 Gapahuken Skjetnebuin 372 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca mai 2018)

Hva:
innover en stille skogdal til Husmannsplassen setervollen, Husmannsplassen Skjetnebuin.

Utgangspunkt: Parkering Steinset Hegra.

Postplassering: Veggen på Gapahuk.

Gradering: blå
Lengde: 4,9km 9,8km tur/retur
Stigning.
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: Gruset tursti, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Skjetnebuin ligger langt inne til skogs, ved kløstien fra Hegra inn til Rådal. Plassen har vært seter for Hofstad i Stjørdal og livbergings sted for flere husmenns. Her møttes også mange kløvveger på veg innover til fjells.
5-2A Gapahuken ved Fisktjønndammen 214moh -et sted 607 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca mai 2018)

Hva:
Godt gruset tursti innover til sjarmfulle vann.
Barnevogn vennlig,

Hvor:
Hegra - Steinset.

Utgangspunkt:
Parkeringsplass, Steinset

Postplassering:
Veggen på Gapahuken

Gradering: Grønn
Lengde: 1,2km 2,4km tur retur
Stigning.
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Grusset sti, skogsvei/lysløype
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Stedsnavn med Stamn/ dam i seg finner vi mye av i Stjørdal. Stamn er et eldre ord for dam. Navnet betyr å stemme/stoppe. I gammel hverdags medisin het det "å stemme blod" når noen ved besvergelser kunne få en blødning til å stoppe. Det samme ordet ble brukt når noen skulle stoppe vannet(stamn), men Da dugde det ikke bare med besvergelser. Slike dammer ga mangt et navn i landskapet som forteller at elva/bekken ble benyttet til noe. Leter vi, finner vi ofte rester etter et sagbruk eller et kvernhus. I Bjugbekken er det en rekke gamle dammer som minner om bruk av bekken til kverndrift, og navnet Stamnhammeren forteller at her har det hvert en dam fra gammelt av.
5-4 Dammstuggu 310moh - arbeidsliv 263 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Besøk Raudådammen og Damstuggu, en åpen hytte beliggende på et sjelfult sted.
Raudå-runden, opplevelsesrik rundtur.
På vegen besøker du badevennlige fossefall, gapahuk, den åpne hytter, med blant annet sjelfulle Damstuggu, Raudådammen tømmerfløtins dam.

Postplassering: På Utedo-vegen Damstuggu

Vegen dit:
Kjør til Forradal - ta av til venstre ved gården Brattsberg forbi gården Tylden.
Tyldvegen/Bomveg kr 50,-

Startpunkt:
Parkeringsplass/ gapahuk Gamle Raudåvollen

Lengde: Raudå-runden 4,7km
Gradering: Blå
Stigning:

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsveg/ sti. Tør / lettgått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
se Turguide1 ExploreStjørdal
Raudå et navne minnet av "raudi" myrmalm, Stjørdals første store industri eventyr fra 200-600 e.kr, En historie vi skal bli kjent med på andre turer inn ei Stjørdal fjellverden.
5-4A Tyldfossen - Arbeidsliv/ - et sted på vegen 231 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Stjørdal farligste arbeidsplass.
Trolske Tyldfossen skjærer seg ned i gjelet, fosseduren overvelder, vannet kastes ned mellom bratte stupkanter. Kjentmann tar deg hit, slik at du skal få et innblikk i tømmerfløternes tøffe hver dag og gjøre minne på de som mistet livet i fossen og til de som ble sittende igjen.

Postplassering: på ei hylle nede i fossejuvet
(Ferdes på eget ansvar). Hver forsiktig , bratt og ulendt

Vegen dit:
Kjør til Forradal - ta av til venstre ved gården Brattsberg forbi gården Tylden
Tyldvegen/ Bomveg kr 50,-

Startpunkt:
Parkering ved Minnested fløteulykke Tyldfossen.


Gradering: Blå
Lengde: 0,2km
Stigning: 60m

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogssti/ bratt
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Dette er et sted tømmerfløterne hadde respekt for. Tømmret laget ofte trollknuter over eller i fossen. Det krevde kløkt å mot å innsikt å løsne de i en flomstor elv.
Sett deg ned å la fosseduren dra tankene tilbake til 7 september i 1865.

Et lag på 5 mann skulle løyse enn vål oppe ved Tyldfossen. En av karene, Peder Fosstrø gikk i land for å lage en ny handspik. Han blei ferdig og det begynte å regne, en av karene ute på vålen ropte, Jon Lillenes: «ta med kofta mi når du kjem « . «Du hi fill stynnj te å gå ætt koftån sjøl» svarte Peder Fosstrø. Jon gikk straks og her inntraff et av de merkelige tilfellene. Før noen av de karan kom ut på vålen igjen løsna den heilt uventa. Og de 3 karene som var der ute Ola Beitland, Jon Flåen og Gunnar Flåbakk, forsvant i et kaos av tømmer og skum utover det 70 meter høye fallet. Det var lite medfølelse enka til en av de som drukna i fosen møtte da hu sku hent lønna til sin mann.» Det blir får fem og en halv dag» - sa fløyter sjefen « For den siste ettermidagen kom han ikke igjen» Enka stod og gråt stilt og sa «det vart lenger før hain kom at åt oss».
5-4B Raudåvollen -Raudå-runden 4,7km 254 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Ruådå-runden, opplevelsesrik rundtur.
På vegen besøker du badevennlige fossefall, gapahuk, den åpne hytter, med blant annet sjelfulle Damstuggu, Raudådammen tømmerfløtins dam.
Postplassering: Veggen på Raudåvollen
Kjør til Forradal - ta av tilvenstre ved gården Brattsberg forbi gården Tylden
Bomveg kr 50,-

Startpunkt:
Parkeringsplass/ gapahuk Gamle Raudåvollen

Lengde: Raudå-runden 4,7km
Gradering: Blå
Stigning:

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsveg/ sti. Tør / lettgått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Raudå et navne minnet av "raudi" myrmalm, Stjørdals første store industri eventyr, som vi skal bli kjent med på andre turer inne på fjellet.
Raudåvollen har hvert seter for flere gårder. Hadde 2 "skjøl" (bostedhus på vollen). Langt ned etter andre verdenskrig.
Juni 1940 Stå mitraljøsa klar i fjøsdøra på vollen.
Her ga den siste Norske avdeling i Sør-Norge opp kampen og gjemte våpna under "Skjølet" (bolighusen på en setervoll).
Seterfolket hørte utpå sommeren at våpna ble henta , men ingen torde se ut....
5-5 Vektarhaugen - Topptur 135 besøk 120 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Hva:
Her skuer du vit omkring.
Etter en "lang" vandring langs kløvstien imot Voldsvollen turmål 5-6 befinner du deg ikke altfor langt fra en enda eldre vegfar.

Vektarhaugen, den grankledde haugen bærer et et navne mine fra gammelt militært nærvær, - et av mange vaktsteder oppsynsteder imot øst, og for å passe på den gamle vegleia østfra, som kom fra Færen - indre Almlivollen over Stugguåsen. Stugguåsen har navnet fra bostedet til vaktpersonalet. Stedet har godt utsyn østover og til flere av våre Våttåfjell på Risvola, Almlivola osv osv, og Vaktberget på Levanger siden.




Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: På toppen

Gradering: Blå
Lengde: 6,5 km Tur/retur 13 km
Stigning. 30 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.
5-5A Gapahuken Rauåtjønna - et sted på vegen 184 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Gapahuken ved Rauåtjønna sjelfullt turmål.

Startpunkt for den 7,3 km lange turen langs kløvstien til turmål 5-5 Vektarhaugen og Turmål 5-6 Voldvollen, - flere steder på vegen å besøke

Utgangspunkt:
Rådalen - Raudåtjønna

Postplassering: Ved inngang til "Gapahuken Raudåtjønna"
Gradering: Grønnn
Lengde: 150 meter Tur/retur 300
Stigning. 0 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Gapahuk Fjellstyre
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Navnet Rauåtjønna /Raudåtjønna har trolig sammenheng med det norrøne rauði som betyr myrmalm. - et navne minne om nesten 2000 år gammel stor industri, ved bruk av myrmalm til utvinning av jern.
Området innehar en flere steder hvor det har vært "blastr-jarn".
Bidro til makt og rikdom ...
5-5B Beistadvollen 365moh - et sted på vegen 172 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Beistadvollen, - kloremerkene i tømmerkassa på seterhusa...

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: Minneskilt beistadvollen

Gradering: Blå
Lengde: 1,9 meter Tur/retur 3,8
Stigning. 20 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Beistadvollen var sæter for mange gårder igjennom tidene.
Beistad, Hjelpdal, Gresset, Ulstad og Husbyn.

Ungjenta fra Utistun Sætran var setertaus på vollen, hun hadde sendt gjetergutten ned til bygda for at bjønn hadde vært så plagsom den siste tida, tilbake i tid.Buskapen hadde hun satt inn i fjøset. her var nok stillhet som få opplever i dag. Stillhet skaper lyder, de enkle dunkle lyset kasten trolske stemninger i rommet og tømmer veggene, kveldsbrisen suste i trekronene. Hun følte og viste nok at noe lusket der i skumringen. Sansene var nok opptatt av å følge stillhetens lyder, krøtter og gjeter var nok urolig i tussmørket og været, hva som lusket der ute.
Bjønnlåsn, bommen innsida døra var satt på. Bjønn var en luring, lærte forthvor hus var dårlig. Tømmerkassa kunne den lite gjøre noe med, tak og dører skjønte han var svake...Derfor hadd gamle seterhus små glugger til vindu. Nå hadde bjønn fått teften av skitglugga, mitt oppe på veggen, - inn skulle den å presset seg inn, med full kraft.
Brølene fra bjønn skrall i tømmerveggene og over Beistadkjøllen den natten den for sto at den hadde satt seg fast i skittglugga.
Buskapen var vill av skrekk i fjøset, men setertausa var snarrådig og full av mot ... tok hun øksa, og gikk bort til den febrilske bjønn som hadde satt seg fast i veggen. Vedvar hun vant til å klyve og slik ble bjønnehode kløyvd.
kloremerkene etter bjønn vistes så lenge husene stå på vollen....

5-5C Limsteinsberget - et sted på vegen 169 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Limsteinsberget,- spor fra havbunnen av Lapetushavet.

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: På et tre under Limsteinsberget

Gradering: Blå
Lengde: 2,9 meter Tur/retur 5,8
Stigning. 20 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Lim = kalk

Geologi og klima danner grunnlaget for vår liv og resurser.

Under jordskorpa ligger mantelen. På slutten av prekambrium 500 millioner år siden førte sirkulasjoner i mantelen til at de to kontinentene Laurentia og Baltika begynte å drive fra hverandre og et stort hav – Iapetushavet – åpnet seg.

I Iapetushavet ble grunnlaget for det meste av vår berggrunn lagt.
Elvene førte ulike løsmasser ut i havet der leire, sand og grus ble herdet til sedimentære bergarter. Kalk fra et voksende dyreliv ble til kalkstein. Langs den store oppsprekkinga midt i havet bygde vulkanutbrudd opp en fjellrygg og dekte store områder av havbunnen med lava. I vulkanområdene sirkulerte varmt vann gjennom berggrunnen og løste opp ulike mineraler. Mineralene ble felt ut der varme kilder kom ut i det kalde havvannet.
Utfelte metallforbindelser ble grunnlaget for mange av våre malmforekomster.

Ordovicium startet med den kambrisk-ordoviciske masse utdøingen omkring 488 millioner år siden. Masse-utryddingen endte med en ny utdøing omkring 443 millioner år siden, hvor 60 % av de marine slektene forsvant, og vi går over til å tale om perioden silur.

Mennesket påvirkning av natur, gjør at utrydding av dyre arter går fortere nå enn ved de andre store masse utryddingene vi kjenner til. ca 83 % av alle dyrearter har mennesket nå utryddet under sin eksistens.


5-5D Mosætra/ Birkvollen - et sted på vegen 159 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Hva:
Movollen - stillheten - elva, kantskogen - rikmyra, en viktig naturtype

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: Tre midt på vollen

Gradering: Blå
Lengde: 3,9 km Tur/retur 6,8 km
Stigning. 30 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Movollen, som het Birkvollen (av Bjørk) tidligere var seter for Mona, og Bjørken. De hadde hvert sitt skjøl ( setrhus frem til midt på 1930 tallet. ingen hus igjen nå.
Finnes Jernvinne på vollen, Armfeldt passerte her i 1718, ...Kun en dag brukte hans 600o man fra Skogn til Beitland, på opp spekte myrer.mistet en kanon i tjønn på ei myr.
6-1 Almlivola våttån 569moh. -Topptur 67 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen-Elgvadet

Hva:
Historisk topptur med storslått utsikt.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Elgvadet Risvolvegen
Postplassering:Toppen av Almlivola

Gradering: Blå
Lengde: 2 km 4 km tur/retur
Stigning. 270m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti.( ny)

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Våttåsted, ble plassert på strategiske stder og siktelinjer for å gi beskjed.
Almlivola er et av de mest vidstrakte utsiktspunkt, må ha hvert et sentralt våttåfjell. Steinringen i fra våttån vises delvis dag i dag.
NGO, Norges geologiske oppmåling, i dag Statens kartverk, benyttet deler av den til å bygge Trig.punkt for å kartfeste landet.

Vaktbuberget - Vektarhaugen., Vaktberget - Stedsnavn på radd og rekke , minner om urolig tider, kampen landskap og resurser.
Herfra har du siktelinjer til flere våttsteder i Selbu, Malvik, Klæbu, Trondheim og sikkert enda lengre....samt Levanger, Meråker?, de fleste vete-steder i Stjørdal...
Så opp og nytt den vide skue-
6-1A Storslætte -et sted påvegen 75 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen -Elgvadet

Hva:
Stedsnavn;
- landskapet i Stjørdal har en rik immaterielle kulturarv i stedsnavn, skjuler hendelser, historier, og tidligere livs virke. - et stednavn er en reise i tid å sted i seg selv, - men ukjent for de fleste.
Kunnskap om landskap , historier og stedsnavn, skaper stolthet, identitet for sitt "eget landskap"
Kjentmann har brukt mye tid å sette Stjørdals rikholdige navne tradisjoner på plass, de finnes kun på Kjentmanns kartdatabase...dette er er et av de...

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Elgvadet
Postplassering: Bjørk / historisk veglei krysser Storslættet.

Gradering: Blå
Lengde: 1,1 km
tur/retur 0,6 km
Stigning. 120m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti. (helt ny sti)

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Tur-målet stor ved en gammel vegfar, kommer fra Sverige, langs Færen, og Forra og ned til Almli og Stjørdal., beskrevet på kart allerede på 1600-tallet.

Stedsnavn er fortellende kart, skulle gi beskjeder for å finne frem og for å og forklare hvor det var, i reise, arbeid, og helg. De har en historie og fortelle oss!!

Storslættet;
- navnet forteller at dette var en stor slåtte myr. Slåttemyrer, - var livsnødvendighet for mange gårder i Stjørdal, helt frem til 1940-50 tallet.
gårdene hadde ikke nok åker mark til å holde liv i husdyra igjennom vinteren. Myrslættene (Fjellslåttene) ble slått ca annet hvert år, lagt i stakk og kjørt ned med slede på vinteren på skare føre....

I dette området var det Almligårdene som hadde slåttemark.
Almli; uttalt Æ'lnlia. Ytre Almli er en av det eldste gårdene i Forradal.
Gården var eid av forskjellige store jordegods igjennom tidene, Bjelke, Wessel osv... de som drev gården var leilendinger

I 1777 bygsla John Almli alle fjellslått ifra elven etter Trætkjølbekken- Ulstadhaugen - Vollsæter - Haarskalåen og langs elven( Forra).
6-2B Jutulstein 230 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen

Hva:
En stor ruggende stein oppe på bergryggen hviler en egenartene historie. Det var en gang - for slik starter de fleste eventyr- Hendelser blir til historier, historier til sagn og myter... Jotnens opprinnelse har det verset mange forklaring på...

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Risvolvegen
Postplassering: Furutre øst side av Jutulstein

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 0,3 km
tur/retur 0,6 km
Stigning. 10m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti. Flatt og lett-gått.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Jotnetroens opprinnelse har det versert mange forklaringer på. I sagaer og gamle historieverk om Nordens eldste bosetting nevnes urinnbyggerne og stamfedre som stormenn og konger (ynglingene).
Oppfatningen er at jotne var minner om det nordiske urtidsfolket.
Minner om en kamp mellom Nordens urinnbyggere og et innvandret folk, - et mer sivilisert folk. I skapninger som jutuler, troll, underjordiske og dverger søker man spor av disse råere opprinnelige folket i Norden,
Der beseiring og fordrivelse, lever som dunkle minner fra lengst forsvunne tider, Minner som påpekes og foreviges i de gamle skaldekvad og sagn. Det var folkets eldste historie i mytenes drakt. I noen tilfeller var jotner personifiserte naturkrefter som vitnet om voldsom makt og styrke i uvær og naturkatastrofer, og viste seg som kraften i svære urer og steiner, jettegryter, fottrinn og hull i fjellene, trange kløfter og dype daler.
Vi har flere slike opphavs-sagn i Stjørdal som kan tolkes tilbake til primitive skapelses myter, fordi ”opphavsmannen” i ekstrem grad overgikk mennesket med sine overnaturlige kjempekrefter.
Her har isens urkrefter lagt en stein akkurat slik du på magisk måte kan røre på flere tonn med stein. Magisk nok, spør du meg.
6-3 Gapahuken Vigdvatna 80 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 #ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen-Risvola
Risvolvegen er bomveg

Hva:
Platet sti innover langs Vigda og Øvre Forra Natur reservat.
Storslått og vakkert særegent landskap.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Elgvadet Risvolvegen
Postplassering: Ved Gapahuken Vigdvatna

Gradering: Grønn/blå
Lengde: 4km 8km tur/retur
Stigning.0
Skilting: Ja
Merking: nei- lett å gå lett å fine
Kvalitet:Platet sti

Ansvarlig:
Skilt/merking:

Historie:
Øvre Forra naturreservat er påca. 108km² og har ramsarstatus, ble opprettet i 1990 for å verne et stort myrlandskap med rik flora og fauna, bortimot urørt av tekniske inngrep.
Naturreservatet ligger ved utløpet av sjøen Feren langs elva Forra, i Meråker, Verdal, Levanger og Stjørdal kommune.

Har ramsarstatus, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Ramsar-konvensjonen (egentlig Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal utbre kunnskapen om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon. Konvensjonen ble vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i Ramsar i Iran 2. februar 1971
6-4 Rasten - Gammeltommas rike 170 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvola

Hva:
"Rasten" en gapahuk ligger ved "gammelvegen på veg innover Gammeltommas-rike. Vi er på veg inn Stjørdal mest særegne naturarv, borealt landskap, -et landskap preget av våt kjølig klima med sakte nedbryting av platerester, - myra - vår regn skog - et enormt karbonlager.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: Ved Gapahuken "Rasten"
Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
6-4A Øveraunsvea - Et sted på vegen 178 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes

Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkler- sykle ned.

Hva:
"Et sted på vegen inn i Gammeltommas-rike"

Halvmåneblåseren ifra Øveraunsvea.
Øveraunsvea -et sted på vegen langs
Forradals høyest beliggende bosted 360moh.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
Gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: På Bjørk ved vegen, åkerkant.
Opprinnelige Øveraunsvea ligger ca 400 lengre inne i skogen.

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Øveraunssvea, er den øverst beliggende bostedet i Forradal Tidligere(Fordal)
Navnet, Svea forteller at plassen er rydda ved å brenne skogen.
Ved folketellinga i 1865 hadde plassen 3 kyr, 3sauer, utsædet 1tn poteter.
Bruker i 1801 var Jørgen Ingebrigtsen Øverunsvea, f 1747 oppfort som skomaker.
Gift 1 4/11 1774 m. Anne Andersdater, f 1749, gravlagt 28,5 1789.
Gift 2 m Kirsti Bjørnsdtr. Hegset, døpt 13/12 1758, død 1803.
Barn:
Heming, f 1776, død s. år
Svend Kulås døpt 5/4 1777 oppført som halvmåneblåser.
Halvmåneblåser.
Anders Øvervigdenes døpt 27/6 1784-

Halvmåneblåser:
Kortfortalt var halvmåneblåseren jegeravdelingenes ”intern-samband”, som muliggjorde formidling av ordrer over lenger hold mulig, selv under strids handlinger på slagfeltet!
Blåseren var gjenkjennelig på sine ”svalereder” på begge skuldre, utført med en simpel ulltresse i knappefargen på rød bunn, samt samme tresse som følger oppslagene på ermene.
Blåseren var ikke utrustet med rifle, men hadde hirschfänger som sidebevæpning for selvforsvar, eller til angreps bruk dersom lysten tok en....

Takk til Svein Arne Risvold over en kopp kaffe på hva en Halvmåneblåser var.
6-4B Lymyra/Vaktbuhalla - et sted på vegen 167 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes
Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkler- sykle ned.

Hva:
Vi er på veg innover "gammelvegen"
- Vegen snor seg igjennom et grønt frodig duvede landskap, - trærne bøyer seg rundt, som buer i katedralen... naturen er en katedral...livet katedral, -vi er på veg inn imot Stjørdals mest særprega naturarv.
...Lymyra- kan vi tenke oss den lange vegen hjem fra fjellet -en full lastet slede av myrhøy, hentet fra høystakkene innepå fjellet... her ved Lymyra skapte landskap og skog ly for skarpe vintervinder. Langmyra - Nordre og Søndre Storslættet - Raudbergkjølen - Klokkarslættet osv osv var livsnødvendighet for livberging kun 100 - 150 år tilbake i tid.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: på et tre i vegkanten

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Gammelvegen, antagelig bygd i de vanskelige 30åra på sysselsettings midler. den eldste vegen holder vi på nå å spore opp...
Vaktbuhalla, Vaktbuhallet på lokalt, et navne-minne om urolig tider, om militært nær hver. Et system vaktsteder og varslingsfjell "våttåfjell" langt inne på fjellet, for å passe på...
6-4C Raubergkjølen/ Rauberget - Et sted på vegen 168 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkel- sykle ned.

Hvor:
Forradal - Vigdenes

Hva:
"Et sted på vegen inn i Gammeltommas-rike"
Rauberget var bosted til #Gammeltommas"

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: på et tre i vegkanten

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lett gått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no

Historie:
Raudbergkjølen. Der Høgåsen setter snuten sin borti Raudbergkjølen, denne snutten kalles for Raudberget, derav Raudbergkjølen.
Hit flyttet Gammeltommas etter at det brant for han inne ved Grytesfossen. En sprengkald vinternatt med snefokk og ulende storm, gol atter den røde hane over hans bosted. Denne gang var han nok skyld i det selv...han var på flyttet fot igjen...fulll historie om gammaltommas kommer i turguide1 ExploreStjørdal
8-1 Flåtjønn - runden 204 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Startpunkt: parkering Bergly samfunnshus
Postplassering: Ved bekkutløp Flåtjønna
Lengde: 5,4 km
Stigning. 320 m
Skilting: nei (Kjentmann ferdig vår 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Bratt, Grusveg, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
8-2 Ruvlen/ Rulen 486moh Boreale vidder -Topptur 149 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Ruvelen, storslått og vidstrakt, gir et sanselig møte med ordet «darshan». Et Sanskrit ord som beskriver et møte med ansikt til ansikt med naturens fysiske manifestasjon av det hellige. «Boreale vidder», formet av et klima med mye nedbør og en kort vekstsesong, der døde plantemateriale brytes sakte ned, et sted hvor det lett dannes myrer.

Postplassering: Toppen av Ruvelen

Startpunkt: 2stk
Startpunkt 1: Håkkåshuken Parkering
Gradering: Blå
Lengde: 2,6 km
Stigning: 150m

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Startpunkt 2: Bergly samfunnshus Parkering
Gradering: Blå
Lengde: 5,9 km
Stigning: 500

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
De fleste topper i Norden betegnes med ord som viser til sin form og størrelse (høg, tjukk, ruvende). Navnet på toppen er beskrevet forskjellig igjennom tidene. Ordet «ruvl» betyr, ei ujamn, ru overflate, eller så kan navnet inngå i ordgruppen «rul» med betydningen tykk uformelig, rundaktig og bred.
8-3 Grønfjellpynten 638moh -Topptur 279 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
kommer

Hva:
Grønfjellpynten gir et storslått panoramabilde, ser du de magiske øyeblikkene på vegen er du et rikt menneske. Store deler av turen går langs en kløvsti. Kløvstier danner vakre linjer i landskapet. Skapt i nødvendighet, i bevegelsen fra den nedsatte og løftede fot. Generasjoners fotavtrykk fra dyr og mennesker, kulturlinjer fra bygda og inn til fjellets rikdom. Hele denne turen i seg selv er en rikdom, et fantastisk møte med det boreale landskapet, artsfattig, men spiller likevel en viktig rolle i jordens klima, mer enn de tropiske skoger.

Postplassering:Skiltstolpe , 15 sør for topppunkt.
Startpunkt: Flora - Parkeringsplass Sæteråsen
Gradering: Blå
Lengde: rundtur 3,9 km 8 km tur/retur
Stigning: 290m
Skilting: Ja (skiltplater mangler
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsti (kløvsti til Mølsktjønna)

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historier:
8-3A Brattbekktjønna turområdet 343 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
kommer

Hva:
Et av Stjørdal mest sjelfulle - best tilrettelagte turområder i Stjørdal - etter Kjentmanns smak. Stedet er et storslått øyeblikk i møte med livets kraft. Vann; - brusende bekkefar, -stillferdig vann, et storslått møte Stjørdal natur og det boreale landskapet. Stedet er en hender til det boreale landskapet.
For her kan alle møtes på tur, - i dagens tidsånd, tørrskodd, familier med barnevogn, god rulle stol. Benker gapahuk og bål-plasser dandert i rundt vannet.

Postplassering: Ved stien sør enden av Brattbekktjønna

Startpunkt: Flora - Parkeringplass sæteråsen
Gradering: Grønn
Lengde: rundtur 2,3 km
Stigning: 15 m
Skilting: Ja
Merking: ingen
Kvalitet:
Gruset bred sti.
Sekskanten Hytte, gapahuk, benker båtplasser, utedo.

Ansvarlig:
Brattbekktjønnas venner. Stiftet i 1990
Fikk kommunens kulturpris i 2014
8-3B Mølskhuken - et sted på vegen. 277 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
kommer

Hva:
Ei vakker lei, er aldri tung å gå. Mølska triller sine toner på veg til havet

Postplassering: Vegen på Mølskhuken
Startpunkt: Flora - Parkeringsplass Sæteråsen
Gradering: Blå
Lengde: rundtur 2,5 km 5 km tur/retur
Stigning: 80m
Skilting: Ja (skiltplatermangler
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsti (kløvsti til Mølsktjønna)

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historier:
Mølska av
9-1 Kleivfjellrunden Våttån 574moh. 75 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis 2018)

Hva:
Vakkert beliggende, skjuler dramatiske hendelser.
Å gå bakken opp til Kleivfjellet byr på en lett og stutt bakke i forhold til de enkelte sjeler på flukt og vandring fra krig og elendighet. Vi er så heldig at vi går motbakkene til Kleivfjellet frivillig i en vis frihet. Men Kleivfjellets har en kulturhistoriske budskap og fortelle oss.
For Kleivfjellet var et «Våttåfjellet» et varslingsfjell for bygda og landsdelen. Når våttån tentes på Kleivfjellet viste alle i samme åndedrag at nå var det kommet ufred og krig til landet … For et kort øyeblikk siden var det Stjørdalingen som var fylt av redsel, angst og sult. Vi flyktet både vestover og østover for å berge liv og for å bygge et fremtid.

Perspektivene glemmes raskt når vi nå frykter flyktninger med samme begrunnelse som vi selv flyktet fra for et kort øyeblikk siden. Vi er redd for at de skal spise av den overfylte krybba vår. Menneskene som kom og tok i bruk landet etter siste istid, kom hit under flere folkevandringer og genetisk sett er vi fleste nordmenn, beslektet med de mennesker som nå er i flukt … en horisont av genetiske vandrende brødre og søstre…



Utgangspunkt: Elveran / Elvermoen ved Bekkøyin

Postplassering: Toppen av Kleivfjellet (Våttån)
Gradering: Blå

OPP:
Kleivstien Blåmerket
Lengde: 3,0 km
Stigning. 380
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsvei,/ skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no. / Elveran IL

NED: alternativ:
Om Fjøsslætta/Fillkanten
Lengde: 3,0 km
Stigning.
Skilting:
Merking: Rødmerket
Kvalitet: skogsti / våt- Skogsveg

Historie:
Varder/veter/bauner?

En Varde er egentlig en haug med stein lagt opp av mennesker. Finnes på de fleste fjelltopper. Brukt som veimerke både til sjøs og på land.

En Vete, av gammelnorsk "Viti" (varsel). En vedstabel til å tenne ild på når det skulle varsles for farer. I dag blandes ofte begrepene varde og vete. At noen kaller veter for varder skyldes en oversettelsesfeil fra gammelnorsk til dansk. "viti vørdr" Vete vakt ble tolket til ved-varder i Kristian 4.’s landlov av 1604.

Baunene: Vedstabel som ble plassert på en haug eller en åsrygg gjerne nært husene. Den ble tent som et varsel når fienden ble oppdaget. - og sjelden mer enn 150 m. over havet. - var av mer lokal art - brukt som sjøfyr, til å sende lokale meldinger. Jeg har ikke igjenfunnet navnet Baun i stedsnavna i Stjørdal. Men Ivar Værnesbranden omtaler vardene som Baun.
Vi kan regne med at Våttån på Koksåsen, Sæteråsen og Atta vette (bakom varden) var bauner. Vi kan gjenfinne navnet på strategiske åser med brenn, brand –åsen i seg.

Veten på Kleivfjellet, blei trolig ødelagt den gang Norges Geografiske Oppmåling laget trigpunkt varde på stedet. Steinringen som markerte våttån blei kastet til side.