Turmål

1-1 Vikmarka - Bauta Ole Vig. 1210 besøk 15 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
“Har du vori på Vikmarken i Stjørdal ? der Ole Vig vart fødd
6te februar 1824? - den kulturelle såmannen og lærerstadens far.
Sjå dit ein gong, og lyd vel etter. Dulde tonar susar stilt um staden der han livde sin sæle barndom; tonar kjem med bud frå heile Norge. Stova står ikke lengre på plassen. Med Ole Vig har ho flytt inn i norsk åndsverd, lyser der, og vil liva videre”.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nylendet Vikan.
Besøkspunkt: Bauta, Ole Vig

Gradering: Grønn
Lengde: 1,1 km
Stigning. 50m
Skilting: Ja
Merking: (Blåmerket i løpet av mai)
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.
1-2 Vikåsen Våttån -Topptur 1341 besøk 50 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva:
Kulturhistoriske fjell:
Bli kjent med Stjørdalens Våttå-steder og deres lange historie og betydning.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Nylænnet Vikan.

Besøkspunkt: Toppen av Vikåsen

"et sted på vegen": 1-2A Svensken og 1-2B Gjømselberget

Gradering: Blå
Lengde: 2,3km 4,6 tur/retur
Stigning. 190m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, iløpet av mai 2019.
Kvalitet: skogsvei, skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
- Et mørkt og tykt regnvær, med sterk vestavind liggger over fjorden. Det er frykt i befolkningen, Sten Bild har fått tent vetene i trøndelag, budstikka farer igjennom bygdene. 3 Store krigsskip og 2 andre kommer glidene inn fjorden, ankrer opp i Vikkleiven (Svensken).
General Mønnikhoven går i land med 900 leiesoldater fra Nederland. - Lysskjæret står høyt over husa på gården Vik.

1-3 Skarshåmmår runden 1515 besøk 50 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Parkerings plass Velvang
Postplassering: Utsiktspunkt Skardshåmmåren

Gradering: Blå -Rød
Lengde: 3600 km
Stigning.180 m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti. Brat opp Geithulu
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
1-3A Velvangskleiva - et sted på vegen 10 poeng
1-4 Høgberg-runden (Fallosen på Rykkja) 383 besøk 50 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explore Stjørdal

Hva:
Høgberget reiser seg med steile bergsider i det frodige og vakre landskapet ved Rykkja. Vi skal tre inn et landskapet til et sted som hadde en heilt annen betydning og forestillings verden for mennesket enn i dag,
Da er det alltid interessant å stille seg spørsmålet,
– Hva ser vi? - et forsvarsverk, - rester av bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. 400 - 500/600 e.Kr
– eller trer vi inn til et helligsted? – et alter! - et sted som skulle fremheve fruktbarhet og alt liv i naturen? Et sted for å sverge sin ed? - et sted for tilbe livets fruktbarhet. - Hva mistet vi på vegen?

Utgangspunkt/ Parkering:Gjesteparkering Rykkja Kolonihage
Postplassering: Ved Kilde (hellige hvite stein)
Lengde: 1,9km
Stigning. 60m
Skilting: Ja (kommer iløpet av mai)
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Vei, tør skogsti.
Ansvarlig: Kjentmann

Historie:
(kommer)
1-5A Svehaugen Håmmårbukta Røykanlegg -Tirpitz 783 besøk 25 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explore Stjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Håmmårbukta Friluftsområdet
Postplassering:Røykanlegget Svehaugen
Skilt: skiltet med Kjentmann tur skilt fra Østre bunkers.
Merking: Blåmerket skogsti fra østre bunkers
Ansvarli: Kjentmann.no
Gradering: Blå
Lengde: 1,5km Stigning. 40m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Veg, tør skogsti
Ansvarlig: kjentmann.no
1-5B Håmmårshaugen Håmmårsbukta Røykanlegg Tirpitz 1081 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 Explore Stjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Håmmårbukta Friluftsområdet
Postplassering:Røykanlegget Håmmårhaugen

Skilt: skiltet med Kjentmann tur skilt fra Østre bunkers.
Merking: Blåmerket skogsti fra østre bunkers
Gradering: Blå
Lengde: 0,6 km Stigning. 40m
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Veg, tør skogsti
Ansvarlig: Kjentmann.no

I krig er det om å røyklegge sin aktivitet. I håmmårsbukta Friluftsalegg fines enda rester fra 2 røykanlegg fra krigens dager.
Anleggene sto tett i rundt fjorden, på holmer og skjær. Når alarmen gikk for flyangrep røykla heile fjorden for å skjule Tripitz beligget... les historien i Turguide 1 Explore Stjørdal
1-6 Bolkåsen 737 besøk 15 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Utgangspunkt: Parkeringsplass Bio Forsk Kvithamer.
Postplassering: Toppen av Bolkåsen, ved stien i sadelen mellom kollene.

Gradering: Grønn
Lengde: 1,6 km Rundtur
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Bolkåsen:
Et gårds-og landskaps navn med opphav i gno. Bolkr, (Uttalt:”Bælkane”).
Brukt i betydningen bjelke, opphøyet høydedrag. Ordet ble også brukt om skilleveggen i en bås i fjøset.
Et sammenlignings navn som skulle fortelle hvor gården lå. Gården oppe på Bolkane, Skilleveggen, Ligger som en Bjelken i landskapet.
1-6B Fenologiske hage - et sted på vegen 817 besøk 15 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca. 16 mai)

Hva:
Rundtur i Bolkåsen og besøk av den Fenologisk hage

Utgangspunkt: Parkeringsplass Bio Forsk
Postplassering: Inngang porten til Fenologiske hage

Gradering: Grønn
Lengde: 1,6 km
Stigning. 60m
Skilting: ferdig mai
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

HISTORIE:
Alle har et forhold til fenologi!
De fleste av oss har et mer eller mindre bevisst forhold til endringer i naturen rundt oss. Mange er opptatt av været fordi det kan ha en betydning for hvordan vi planlegger den nærmeste fremtiden vår. Om våren er vi opptatt av når blomstene springer ut og om trekkfuglene kommer til vanlig tid.

Fenologi, vitenskapen om klimaets innflytelse på de periodiske forandringene hos planter og dyr. I botanikk prøver fenologien å forklare forholdet mellom klima på et sted og tidspunktet for starten av hovedfasene i plantenes, særlig trærnes utvikling i vegetasjonsperioden. Som hovedfaser regnes koppsprett og løvfall.

Den fenologiske hage i Bolkåsen drives av institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Kvithamar og er en av ca. 90 tilsvarende spredt rundt i hele Europa.
Nettverket av fenologiske hager koordineres av Humbolt-universitetet i Belin.

I hagen i Bolkåsen er det tilnærmet sammenhengende observasjoner fra 1964 og frem til i dag på knoppsprett, blomstring, høstfarge og bladfall på ca. 12 arter busker og trær.
Bjørka har 11 dager lengre vekst sesong i dag en i 1965, og er den eneste arten som det er registret tidligere knoppsprett og seinere løvfall på.

ETYMOLOGI:
Feno av gresk ‘vise seg, komme til syne’
12-1 Tønsås-runden (Festningsverk -Topptur) 2847 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering:Lånke skole.
Postplassering: Festnings anlegg, ved flaggstang.

Lengde: 2,0 km
Stigning: 120 meter
Skilting: Kjentmann (ferdig skiltet til 1 mai 2018
Merking: Blåmerket sti
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historier:
12-2 Reppasberg-runden - Festningsverk 4813 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(kommer ca 16 mai)

Utgangspunkt/ Parkering: Parkeringsplass Lånke Stadion
Postplassering: Utsiktspunkt Reppe gård
Lengde: 3,9 km
Stigning. 60m
Skilting: Nei
Merking: Turstier Reppasberget har rød merking
Kvalitet: Går langs vei, gangsti, skogsvei, tøre skogs stier.
Ansvarlig:
12-3 Steinmohaugen Bergkunst 1492 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.

Hva:
- møt mennesker igjennom kunst - skapt for tusenvis av år siden

Utgangspunkt/ Parkering: Parkeringsplass Hell jernbanestasjon
Postplassering: Under Helleristning
Lengde: 1,1 km
Stigning. 60m
Skilting: Ja
Merking: ingen
Kvalitet: Vei, gangsti, tør skogssti.
Ansvarlig:
12-4 Billedholmen -Topptur mot fjorden 2479 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
(Kommer ca 16 mai)

Utgangspunkt/ Parkering: Offentlig Parkeringsplass Hell stranda
Postplassering: Toppen av
Lengde: 3,8 km
Stigning. 40m
Skilting: Nei
Merking: Blåmerket fra molen Billedholmen.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
13-1 Koksåsen Våttån -Topptur 2176 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Hva: - Våttå vandring.
Turen inngår i Kjentmanns Våttå-vandring. Hvor deltagerne blir kjent med Våttå-stedene og deres lange historie og betydning.

Utgangspunkt/ Parkering: Parkeringsplass Turstier Koksåsen
Postplassering: Furu på Toppen av Koksåsen
Lengde: 2,8 km
Stigning. 235m
Skilting: Ja, Kommer i mai
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: gruset sti, tør skogsti.
Ansvarlig: KMS
13-2 Monsberga Cæsar-Grossbatterie -Trimrunden San 5694 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca mai)

Hva:
Vi besøker Cæsar Grossbatterie i Monsberga mitt i hjerte av Stjørdal.
I dag blitt til et vel utnyttet friluftsområde.
Vi tar deller Trim-runden i Sandskogan - Monsberga.

Utgangspunkt: Svømmehallen/
Postplassering: Ved benken på Sørøstlige Flakstilling(
Meter over havet:40

Gradering: Grønn
Lengde:Trim-runden 2,8km
Stigning.
Skilting: Ja (Trim-runden)
Merking: Ingen
Kvalitet: Vei, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ??

Historie:
Monsberga var det mest omfattende anleggsarbeidet når det gjaldt luftvernstillinger i Stjørdal under 2. verdenskrigen. Tyskerne ga navnet Cæsar-Grossbatterie. Anlegget besto av 12 store 88 millimeter luftvernkanoner "Flak" (Flug Abwehr Kanone). Hver kanon hadde en besetting på 5 personer. Fakkbatteriet på Kongshaugen i same størrelse var betjent med 150 mann fult oppsatt. Under Monsberga lå en bestialsk fangeleir, men det er enn annen historie.
13-3 Sutterøyberget -Topptur 1792 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt:
Postplassering: Stubbe på høyeste topp Sutterøyberga
Høyde over havet 58,6

Lengde:
Stigning: 120 meter
Skilting: Ingen
Merking:Ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.

Hva: Vakkert utsiktspunkt over Stjørdal

Historier:
13-4 Husbyaunhåmmåren 1250 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)
Hva: Nærtur.
Utsiktspunkt utover byen Stjørdal og fjorden.

Utgangspunkt: Parkering Remyra / Barnehagen Husbyåsen
Postplassering: Trigpunkt Husbyaunhåmmåren

Gradering: Grønn
Lengde: 1,1 km
Stigning. 60m
Skilting: nei
Merking: Nei (Det blir laget tursti mellom vanntanken og Parkeringsplass Remyra i løpet av sommeren.

Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Steinalder funn av skafthuløks på Finnmyra

Finnmyra:
Et navneminne om samisk tilhold og gammel trekkrute for rein mellom Forbordsfjellet og Strætasfjellet.

Brenntorvfabriken:
I 1901 startet brenneriet på By brenntorvfabrikk på myra, med over 30 arbeidsplasser i sommer halvåret.

Husby:
Husby er et markant stedsnavn i Stjørdals kulturlandskap, antagelig har gården skiftet navn, slik at dette er et ungt navn på gården.

Gården Husby har hvert bosett siden yngre bronsealderer til vikingtid.
En bosetting som lå ved sjøkanten, og som stadig opplever at havet trekker seg ut igjennom fjorden. Idet lagunen foran gården (Husbymyra) omdannes til et sumpområde i århundrene etter Kr.f. hemmer hemmes utvikling av sentrumsfunksjoner i området i eldre jernalder.

Husby var et vegkryss:
Husby får først igjen sin sentrale posisjon når elva slynger seg rolig rundt Værnes forbi Moksnes, Husby og gjorde en permanent overfart i dette området mulig. Det er her på elvemelen ved det gamle overfartstedet du finner den historiske Husbygården og dens gravhauger. I dag nedbygd av boliger. Et veikryss for ferdselen tvers over dalen og videre østover.

Navnet Husby:
Ser man på navnet Husby, lå Husby gårdene på steder knyttet til gamle landtrafikk. Slik som Stjørdal er et samferdsels messing knutepunkt i dag.

Husby-begrepets opprinnelige betydningen kan være ”gård med husrom for ferdafolk”.
Elva endrer igjen sitt løp omkring år 1000 og ferdselen legges lenger ned mot Værnes og Hus i Lånke. Husbygården mister igjen sin sentrale posisjon.

Ny tursti:
Det blir i løpet av sommer 2018 ordnet ny tursti mellom vanntanken og Remyra. Etter den historiske vegen som ble benyttet til frakt av brenntorv, og fra skifer industrien i Remarka.
13-8C Barhaugen - et sted på vegen 405 besøk 10 poeng
Hva:
Gråelva – et dramatisk landskap.

Utgangspunkt: Parkering Steinsåsen Kyllo

Turmål: Henger på ei gran i vegkanten, litt øst for der Islandsbekken krysser vegen.
Lengde:
Gradering: Grønn
Mange muligheter for rundturer med sykkel,
Barnevogn og Rullestol.

Historien:
tewnkt om man ikke hadde en historie og fortelle?
Husmannsplassen Barhaugen ligger oppe på de grass bevokste ravinene nord for besøks punkt for turmålet. I dag finnes kun et hul i bakken etter kjellern...

Se Turguide1 #ExploreStjørdal for mer info
2-1 Forbordsfjellet Våttån 1175 besøk 20 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Panorama over Trondheimsfjorden

Utgangspunkt: parkeringsplass Bergskaret
Postplassering: Skiltstolpe på Toppen

Gradering: Blå
Lengde: Rundtur 5,2 km
Høyde over havet: 590 m
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.
Foto: Geir Horndalen


Historie:
”Den eldste varde havde været bygget opfor Svartberget, der Skatvals og Forbords skille¬merke går op. Senere i tiden blev den flyttet til nordvestre pynt på fjeldet for des bedre at sees over Indherred. Der var opsat, om¬muret en 12 a’ 15 alen høi stok, gjennemboret med to pinder i kryds ca 8 alen nedenfra. Så var der reist 10 a’ 12 alen lange stenger rundt stolpene, omgjort utvendig med en steinur. Innvendig ble da etslags teltrum, som var fylt med smahugget spiik-furrurødder. Udenfra lå flere læs spiik i en bråt. Vagtstuen, om¬trent 3 og 5 alen, var så høi at en mand kunde stå opreist under mønsåsen, en liden dør i østre tverveg og en utkigsglugge i hver av de andre vegge. Varden blæste overende i en storm sist i I840-årene, og i ”Thranetiden” 1850-51 tog husmændene og drog hjem til brænde både Våttån, Våttåstuggu og spikje.”
2-1A Våttåstuggu - et sted på vegen 599 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Det har nå godt 15 år siden Kjentmann ryddet og merket Våttåstien.
I dag en av Stjørdal mest benytta turstier, er en del av Vandringsleden "Trail of HighFive.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Bergskleiva
Postplassering: Ved Stolpe/ hvor våttåstuggu sto

Gradering: Blå
Lengde: 5,2km
Stigning.
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket, ferdig mai.
Kvalitet: skogsvei, sti. Tør og fin og gå/ bratt
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Våttåvaktas sti gikk fra Østre Forbord og gikk i sikk- sakk rett opp til toppen. Våttåvaktas historie vil du finne Turguid1 Stjørdal.
Stedsnavnet Forbord: betyr gården/stedet som ligger på randen framfor noe "Fjellet".
3-1 Steinshåmmåren Topptur 645 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Utgangspunkt/ Parkering: Høyre side rett etter jernbane undergang
Postplassering: Toppen av Steinshåmmåren
Lengde: 2,6 km
Stigning.220m
Skilting: Ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
4-1C Vetja i «Tømmerdalen» – et sted på vegen 193 besøk 30 poeng
4-1C Vetja i «Tømmerdalen» – et sted på vegen
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen
Hva:
8,6 km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønna – Ytre Høgsetervollen -Høgservola – Høystaklia – Østre Høgsetervollen - Høgsæterkleiva – Gåstjønna - Hilvollen

Mange turmål – steder på vegen å besøke. Går langs historiske stier.
Postplassering:
Gran ved Kløvstien
Lengde: Hilvollen- Vetja tømmerdalen 3,5km
Rundtur 8,5 km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no
Historie:
Du er nå underveis på den gamle sætervegen Rykkja til Rykkjasvollen «Rykkjasvegen»
Herfra Tømmerdalen gikk vegleia egentlig nede i dalen ved myra inne i Naturreservatet.
Vi har valgt å legge stien utenom, grunnet alle arbeid med restriksjoner å benytte vegleia gjennom reservatet. Så før du bedre utsikt langs leia…

Området her var kjent for sine store bjørneforekomster, og en kjent vandringsrute for bjørnen.
Under krigen og like etter krigen var det en krigsfange som gjemte seg i dette området …
Se Turguide1 Explorstjørdal.

Turmålet stor veg en av mange vannkilder med godt drikke vann, vi har flere navn på kildene , men hvem er hvem vet vi ikke…
4-1D Høystaklia – et sted på vegen 196 besøk 50 poeng
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen
Hva:
8,6 km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønna – Ytre Høgsetervollen -Høgservola – Høystaklia – Østre Høgsetervollen - Høgsæterkleiva – Gåstjønna - Hilvollen

Mange turmål – steder på vegen å besøke. Går langs historiske stier.
Postplassering:
På ei Bjørk ved vegen
Lengde: Hilvollen- Høystakklia 4,3km
Rundtur 8,5 km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Du er nå underveis på den gamle sætervegen Rykkja til Rykkjasvollen «Rykkjasvegen»
Fra Tømmerdalen til hit gikk den egentlig inne i Naturreservatet, nede i dalen ved myra.
vi har valgt å legge den utenom, grunnet alle arbeid med restriksjoner å benytte vegleia gjennom reservatet.

Her inne er det store flotte slåttemyrer, herav kommer navnet Høystaklia. Flere steder i lia, og på de store myrene sør før stien kan du finne rester fra stakkstenger…
4-2 Rykkjashøgda 538moh - Topptur 492 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt: Parkering ved Hilvollen

Hva:
Vakkert, storslått området, dyr på storslått utsikt.
Flere blåmerka historiske stier fører inn til området og toppen.
Flere steder på vegen og besøke - åpnes etter hvert.

Vi er i randsona til Røkkesdalen- Skogndalen naturreservat. Området var kjent for sine store bjørnforekomster - enda har landskapet et snev av sin storhet...

Postplassering:
Skiltstolpe,toppen av Rykkjashøgda.

Gradering: Blå
Lengde: 3,4 km 6,8km tur /retur
Stigning.
Skilting: Kjentmann (ikke ferdig)
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat:
Vi er i randsonen til Røkkesdalen-Skogndalen naturreservat.
Vi går inn i et området som også burde ha hvert vernet for sine kvaliteter.

Røkkesdalen Skogndalen er heiområde med skarpe dalganger i øst/vest og nord/sør-retning. Dalgangene Røkkesdalen og Skogndalen, er svært markerte, med bratte sider og smal bredde. Midt i området møtes 4 daler, og i dette "krysset" ligger ei myr og her dannes et spesielt landskapsrom. Størstedelen av arealet består av relativt snaue heiområder, og det er to vatn i området. Røkkesdalen-Skogndalen er et variert barskogsområde, med rike skogtyper i markerte dalganger, mens heiområdene er fattige. Her finnes naturskoger med høgstaudeutforming og rikmyrer i tillegg, herunder områder med kalkrike berg og kalkplanter. Spredning av vegetasjonstyper fra fattig til rik, samt forekomst av kalkvegetasjon trekker verdien opp, mens kontinuitetsbrudd trekker verdi ned. Også den markerte topografien trekker verdi opp. I forhold til mangelanalysen bidrar området med rike skogtyper, høgstaudeskog. Områdets markerte karakter gir betydelig opplevelsesverdi.
Verneformål:
Formålet med naturreservatet er å verne et lite påvirket skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. I området inngår naturskoger med høgstaudeutforming, rikmyrer og områder med kalkrike berg og kalkplanter. Variasjonen er stor fra rike til fattige vegetasjonstyper, og området har en markert topografien. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi gjennom forekomst av rik og kalkrik gammel skog, samt en markert topografi. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
4-2A Gåstjønna - et sted på vegen 528 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt: Parkering ved Hilvollen

Hva:
Sjelfult vann, til rast og fiske.

Postplassering:
Ved vadested over bekken.

Gradering: Blå
Lengde:0, 7km fra parkering Hilvollen 1,4km tur /retur
Stigning.
Skilting: Kjentmann (ikke ferdig)
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Vannet innehar spor fra dam, antagelig for fløyting av favnved.
4-2B Østre Høgsætervollen -et sted på vegen 470 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt: Parkering ved Hilvollen

Hva:
- et sted på vegen til Rykkjashøgda. Turen går langs en gamle ferdselslei.

Postplassering:
Ved hustuftene på østre Høgsetervollen, toppen av vollen

Gradering: Blå
Lengde: 1,9km fra Hilvollen - Gåstjønna 3,8 km tur /retur
Stigning.
Skilting: Kjentmann (ikke ferdig)
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti - Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Vi følger kløvstien mellom Hilvollen opp Høgsæterkleiva til Østre Høgsetervollen.
Var brukt til slåttevoll til fjellgården Skralta til oppimot 1970?
Sætervoll for Bår, Skjervold, i 1861 var vollen nedlagt og nevnes ikke.
Hefra går det både kløvsti til Melasvollen og Rykkjasvollen, som er under rydding og merking
4-3 Melasvollen 430moh. 524 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka - Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Melasvollen; Ligger innafor Bjønnåsen, - vakkert beliggende høyt oppe lia - speider utover landskapet østover.

Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Melasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.
Nordre Stuten er det høyeste punktet på vegen.
Du kan besøke 5 steder på veg langs det blåmerka vegfaret. 4-3A-B-C-D-E

Postplassering:
Skiltstolpe på Melasvollen

Gradering: Blå
Lengde: 2,6km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
- her har jeg tilbring mang en natt... -speidet utover og lyttet til skog stilla...
Oppleve stillhet er et av de største ønsker fra turister som besøker Norge.

Melasvollen; som navnet sier, var dette seter for Melasgårdene ved "Kvislabakken". Noen av de eldste gårder og største gårdvalene i tidligere tider i Stjørdal. Merker fra bosetting på vollen.
Benyttet til ung naut frem til ca 2010.

Turen langs kløvstien fra Mæla gårdene- innover Vassbygda- Litjtrøa- Korstjønnåsen - Loktningsbrua - Hilvollen - Mælasvollen tok ca 12 timer.
Vi tar bare en liten del av den turen.

Vegen var en nødvendighet for å ha nok mat til dyra, gården hadde 2 lass åkerhøy, 22 lass vollhøy, 8 lass myrhøy.
I mellom besøkspunkt 4-3E Hesttjønna og Mælasvollen finnes enda rester fra Stakkstenger i myrene, et mine om hvor viktig myra var for gårdene på Stjørdal for livberging.

Vi har gitt det godt betalt for å ta denne turen, for den er verd det;O)
4-3A Hillvollen - Et sted på vegen 710 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Hilvollen - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien til Mælasvollen.
Lengden Hilvollen - Mælasvollen er på 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal.


Postplassering:
Skiltstolpe, stidele. "Hilvollen

Gradering: Blå
Lengde:
0,3 fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Merker ettter fast busetting
Hilvollen var en av de lengst benytta setervollene i Stjørdal.
Benyttet av Ulset, Hilan, i 1861 nevnes også Lia.
Var nedlagt i mange å før den ble tatt opp i 1920 åra benytta ut på 1970 tallet- brukes i dag til ungnaut beite.

Sti og vegnettet var rikt marka, stier og "vegefar" knyttet setervoller og slåttemyrer osv sammen. Kjentmann holder på å sette i stand alle de gamle ferdselsårene i Rådalen. Hilvollen var et salgs knyttepunkt på vegen til mange i yrke og helg på veg fra gårdene i Stjørdal til setrene osv inne på fjellet.
4-3B Stutkleiva - et sted på vegen 528 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen
Hva:
Stutkleiva - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien Mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal. Stutkleiva var en spektakulær, vilter vegbit i et ulendt landskap. "
"Den mest spettaktlære biten av det kulturhistoriske vegfaret er i ødelagt av skogsmaskiner" FYYY


Postplassering:
Besøkspunkt er plasser ovenfor selve Stutkleiva i toppen av høstfeltet ved den blåmerka stien

Gradering: Blå
Lengde: 1,5 fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Et dramatisk sted på vegen, man ser bare få spor hvor vegen gikk.
lett gått dag grunnet bygging av skogsveg.
Kjentmann var på flere turer med Halvard Hegge, en av de siste som virkelig kjente vegfaret fra Vassbygda til setervollene inne på "fjellet" i Rådalen. Han fortalte at de dro med seg ei øltønne på bikkvogn under slåtten. Vegen ble lagt om til sør for Svarttjønna av Halvard, våtere, men flatere, det var slutt på å bruke kløvhest,
4-3C Tjurrumila på Nordre Stuten 512 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Tjurrumila - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet merket den eldste kløvstien Mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur. Går i noen av de villeste områdene vi har i Stjørdal.

Postplassering:
Ved Tjurrumila.
Tjurrumila ligger ca. 30 fra blåmerka sti oppe på ryggen.
satt opp oransje skiltplate, kommer blå-merking frem til Tjurrumila.

Gradering: Blå
Lengde: 2,1km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Spor etter "moderne" form for tjæreutvinning,
Ved å legge tjurruspik inne i en tønne og fyrebål i rundt.
Antagelig utvinnet imellom 1og 2 verdenskrig.
Det er antagelig spor fra eldre tjærebrenning på stedet.
4-3D Nordre Stuten 456 moh. - et sted på vegen 525 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor: Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt/ Parkering: Hilvollen

Hva:
Nordre stuten - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.
Nordre Stuten er det høyeste punktet på vegen.

Postplassering:
På toppen av Stuten ved blåmerket sti.

Gradering: Blå
Lengde: 2,6km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Du er på høyste punktet på vegen imot Mælasvolen.
navnet Stuten et sammenlignings navn med den kraftige nakken til en okse...krevende bakke.
Jon Lerfall og Halvard Hegge fortalte, - oppe ved Stuten skulle det ha ligget et hus... Jon Lerfall mente det var en vaktstue langs vegfaret under urolige tider, - det er god utsikt østover herfra...
Fint å sitte her i skogstilla når nattetimene slører landskapet med sin mystikk imot de 7 blåner ...alt blir litt utydelig
4-3E Hesttjønna - et sted på vegen 516 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hvor:
Hegra- Skjelstadmarka- Rådalen (Rådalsvegen) Hilvollen
Utgangspunkt:
Parkering: Hilvollen

Hva:
Hesttjønna - Et sted på vegen imot turmål 4-3 Melasvollen.
Kjentmann har ryddet, merket den eldste kløvstien mellom Hilvollen og Mælasvollen. Lengden 3,8km - 7,6km tur retur.

Postplassering:
Furu ved blåmerket sti, nordsiden av hestjønna

Gradering: Blå
Lengde: 3,1km fra utgangspunkt Hilvollen
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Hesttjønna - er kanskje et uskyldig navn, langt til skogs.
Området vi har vandret i er til alle tider hvert kjent for sine Bjørne forekomster... Er vel defor jeg setter særlig pris på å vandre i disse områdene i skumringen.
Denne historien fant antagelig sted i midten på 1800-tallet - Bjørnen er en lurt liten fant - Hesten på Melasvollen ble lokket med ut på blautmyra, hvor han nede sitt liv. og det ble mat på bamsefar...
4-4 Rykkjasvollen 304 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis 2018)

Hva:
Rykkja var de som hadde lengst seterveg. Nå har kjentmann ryddet, merket de siste halve mila de brukte for å komme hit. Området rundt Rykkjasvollen var kjent for sine rike bjørnforekomster, menn det var nabofeiden med skogningene som drev folket bort.
Kjentmann har ryddet blåmerket 3 kløvstier som fører hit. Kan taes som rundtur om Rykkjashøgda.

2 Utgangspunkt:

Utgangspunkt 1: Hilvollen.
Hvor: Hegra -Skjelstadmarka- Rådalen(Bomveg) parkering Hilvollen

Lengde: 5,1km Hilvollen - Melasvollen - Rykkjasvollen
Besøke 5 -steder på veg (4-3A-B-C-D-E)

Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Rykkjasdalen /Grønningen - Rykkjasvollen
Hvor: Åsen-Markabygda-Grønningen(Bomveg) Rykkjasdalen

Lengde: 0,9km Rykkjasdalen/Grønningen - Rykkjasvollen
Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti

Postplassering: Skiltstolpen Rykkjasvollen

Historie:
Rykkjasvollen også kalt Grønningvollen:
Vollen var den lengst bortliggende setervollen for gårdene på Skatval
Kjentmann har ryddet, merket alle 3 kløvstiene til Rykkjasvollen.

Brukt av Rykkja vestre (vollen) Bremseth, Dregset. Ner Holan, kanskje aust Holan setra her på 1700-tallet. 1934 ligget under Ytrevollen Rykkja og sør austre Rykkja. Fisvik skal også ha setra her. Etter at vollen ble brent ned av skogninger 1860, fik Yttervollen Rykkja bruksrett på Litj Grønningvollen.
Holum Skogn setra her på 1800-tallet.

Området er kjent for sine bjørneforekomster.
En høst ble det skutt 5 bjørner i Rykkjasdalen, våren etter kom det likevel 7 bjørner ut av hi... Vi får håpe at vi igjen kan få oppleve at bamsen kan få leve i våre nærområder uten at vi mennesker skal ta livet av alt som ikke passer vår livsførsel.


4-4A Rykkjastjønna (Mælastjønna) - et sted på vege 376 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis 2018)

Hva:
Tjønna med feil navn. 2 Utgangspunkt:

Utgangspunkt 1: Hilvollen.
Hvor: Hegra -Skjelstadmarka- Rådalen(Bomveg) parkering Hilvollen

Lengde: 4,2km Hilvollen - Østre Høgsetrvollen - Rykkjashøgda - Rykkjastjønna.
Besøke Turmålet Rykkjashøgda og 2 -steder på veg (4-2A-4-2B)

Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Utgangspunkt 2:
Rykkjasdalen /Grønningen - Rykkjasvollen - Rykkjastjønna
Hvor: Åsen-Markabygda-Grønningen(Bomveg) Rykkjasdalen

Lengde: 2,1km Rykkjasdalen/Grønningen - Rykkjasvollen
Gradering: Blå
Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann (Rykkjasdalen-Rykkjasvollem GHOT)
Kvalitet: Skogssti.Kløvsti

Postplassering: Skiltstolpen Rykkjatjønna/Melastjønna

Historie:
På offentlig kart står navnet Melastjønna på kartet.
Etter de gamle beitegrenser for setervollene befinner vi oss ine på Rykkjasvallet, området hvor Rykkja benyttet til beite og slått.
Halvard Hegge som hadde rettighetene på Melasvollen fortalte meg fra gammelt av lå Melastjønna par 100 meter lengre sør oppe på Melashøgda,
og navnet på stedet vi står nå er Rykkjastjønna... - vakkert er det her uansett i furu gadden rike, området burde inngått i Rykkjasdalen Skogn dalen naturreservat.
4-5 Skralttjønna - fjellgård 236 besøk 15 poeng
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen
Hva:
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønnplassen – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
Sommerfjøset på Skraltjønna
Lengde: Hilvollen- Hovvollen 1,2km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no
Historie:
Skrevet Skraltkynna ryddet på allmenningen rundt 1790 av;
Anders Johnsen, f i Jemtland 1748 ⸶20/7 1834 var bygdevekter på Stjørdal en tid
Budde på Øyan - Tangmoen og Kaldalen under Geiterås til 1787

Gift 1. 21/5 1777 m. Marit Taraldsdtr.. ⸶1780
Gift 2. 2/11 1781 m. Abigael Andersdtr., f. 1744 gravlagt 8/4 1784
Gift 3. 5/7 1784 m. Beret Guttormsdtr. Gressetgjerde ⸶22/2 1850
10 barn.
Navnt Skralta kommer fra «bekken som rasler» henviser til bekken som rasler utover berghåmmeren ved tjønna.
I 1865bestå gården av 22 mål innmark. 14 mål dyrka, gården kunne fø 1 ku 4 sauer, ingen utsådd. Nok hamning og skog, auretfiske. Drifta var dårlig.

De siste som bodde her var søsknene Ragna Oline Pettersdtr. Hastad Og broren Reidar Pettersen. Hastad. De flyttet herfra i 1961.
Reidar slik jeg har hørt det døde her ved sommerfjøset 16.08.1964.
De slå høyet på østre Høgsætervollen, Stokkvollen og hadde flere myrslåtter i området.
flere stak stenger står igjen og vitner om enkle levekår for en kort stund siden.
4-5A Hovvollen – et sted på vegen 224 besøk 15 poeng
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen

Hva:
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønna – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
Gran ved hustufter Hovvollen
Lengde: Hilvollen- Hovvollen 0,8km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no

Historie:
Hovvollen nedlagt før 1850, i dag gjenplantet av granskog.
Sætervoll for Hoven, Staurset og Frigården. Trulig flytta Staurset over til Okkelbergsvollen.
4-5B Østre Høgsetervegen - et sted på vegen 194 besøk 30 poeng
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen
Hva:
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønnplassen – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
Østre Høgsetervegen – ved utsiktsplass over Rådalen, på ei gran
Lengde: Hilvollen - Østre Høgstervegen 2,0km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no
Historie:
Tur langs kløvstien mellom Skraltjønna – Østre Høgsætervollen.
Vegleia kommer heilt fra Stjørdal, kvislabakken, og Rykkja på Skatval.
Reidar fra Skralttjønna kjørte med hest langs denne leia, for å hente høy på Østre Høgsætervollen, og på alle slåttemyrene i området.
De viste hva arbeid var de som livberget seg her inne, for å berge seg fra den verste armoda

Vi har beveget oss igjennom hopskogen, skog som var avsatt som bruksskog til fjellgården Skralta, den ble hugd av bygdefolk så fort folket på skratla flyttet, så ingen så seg råd til å ta i bruk gården …
4-5C Slipsteinsmyra – et sted på vegen 224 besøk 40 poeng
Hvor:
Hegra – Skjelstadmarka – Rådalen - Hilvollen
Hva:
4,0km Rundtur langs kløvstien mellom Hilvollen – Skralttjønnplassen – Høgsæterkleiva - Hilvollen

Postplassering:
På ei gran ved kløvstien med utsikt over Slipsteinsmyra
Lengde: Hilvollen – Skralta- Slipsteinsmyra 2,4km
Rundtur 4,0km
Gradering: Blå
Stigning:
Skilting: Ja, kommer
Merking: Ja, Blåmerket sti
Kvalitet: Skogsti/kløvsti

Ansvarlig: Kjentmann.no
Historie: God Slåttmyr

4-7 Klefsåslia Startpunkt Klefsåsrunden 536 besøk 5 poeng
4-7 Klefsåslia
Startpunkt/ Parkering: Klefsås-runden 4,2km
Klefsås runden består avTurmål 4-7 Klefsåsen A-B-C-D-E-F-G-H-I-J-K - et sted på vegen.
Ikke alle er åpnet i år.

(Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det er ingen parkering snuplass der).

Hva:
Dramatisk, maleriske utsiktspunkt, minnerike historie.
tung nevn samferdselslinjer, krevende landskap, edelløvskog, kjempe trer, naturreservat.

Lengde: 4,1 km
Gradering:
Rød: Klefsåslia opp Brattstien til Husmannsplassen Lilleenget
Kvalitet: Skogssti (Kløvsti) Bratt/ kan følles utfordrende/ luftig for noen.
Steinete og smal.

Blå: Klefsåslia – Liasetra- Lilleenget
Klefsåslia – Liasetra, flat lettgått.
Liasetra- Klefsåen- Lilleenget: fin sti, kløvsti, hulveg, korte biter på skogsveg.
Skiltet: Ja
Merking: Ja
Ansvarlig: Kjentmann
Historie:
Klesåslien, kalt bare Lia i dagligtale. Opprinnelig husmannsplass.
Ble skyldsatt i 1870. Første bruker som er nevn Peder i 1613.
4-7A Stykkmyra - et sted på vegen 519 besøk 10 poeng
Startpunkt: Klefsåslia (se turmål 4-7Klefsåslia
Postplassering: Gran i gamle veidele på Stykkmyra

Historie:
Stykkemyra var Slåttmyr/ engslette for Klefsåslia
Vegen vi går fra startpunktet ved Klefsåslia til Stykkmyra er den gamle Bulandsvegen.
Side om side ser du flere generasjoner av veger. Den nyeste som vi delvis følger ble bygd på 50 tallet.
På stykkmyra tar du av vegen fra 50-tallet og følger kløvvegen til Buland og gruvevegen til Bulands gruver.


4-7C Brattstien - et sted på vegen 539 besøk 50 poeng
Klefsås-runden
Startpunkt/ parkering/ Beskrivelse: se Turmål 4-7 Klefsåslia

Historie:
Det anbefales å gå opp Brattstien!

Brattstien var samferdselslinje mellom husmannsplassen Lia og Klefsåsen, stien var den snareste og mest brukte leia til Kleffsåsen fra bygda helt frem til 1950. Da det ble bygget veg rundt om Bulandet.

Navnet Brattstien trenger ingen nærmere forklaring. Ikke brattere enn at det er ført både hester og krøtter opp og ned langs stien. Og det er båret adskillig tyngre bør ned, se Turmål 4-7D Lilleenget.
:
Vi følger Brattstien fra Skogsveg under kraftlinja opp til Husmannsplassen Lilleenget.
Den nederst 200 meterne valgte vi la ligge grunnet stien er bortgjemt under mengder av nedfalte trær med mange arter av lav, mose, til dels meget sjeldne arter. Men opplevelsen blir ikke mindre av den grunn.

Ta et skritt av gangen, for stien smyger seg sjelfullt oppover –

4-7D Lilleenget - et sted på vegen 546 besøk 60 poeng
Startpunkt/ Parkering / Beskrivelse: Se startpunkt 4-7Klefsåslia
( Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Det er noe drømfylt og malerisk ved stedet, der det ligger solfylt å gløtter utover verden.
Drømmer er en ting, virkeligheten en annen.
.
Stedet var husmannsplass under Klefsåsen. Nybygger var Ola Gunnarsen (Klefsåslien) f 18/9 1813.
Neste bruker Lars Gunnarsen (Klefsåslien) f 4/1 1817, gift 16/2 1846 med Sigrid Gunnarsdtr.
De fikk 10 barn, 5 døde før de ble 2 år, 3 stk. reiste til Amerika.
.
For du som syntes Brattstien var tung å gå, er det noen som har båret tyngre bører en deg ned den vegen ned til bygda…

Siste bruker var Ole Johnsen Fossmarken giftet seg 1874 med Gudlaug Andersdtr Klefsåslien,
Flytta til Fossmarken… Husbletatt ned og flytta til Klefsåsen.
Under folketellinga i 1875 var buskapen 1 ku, 4 sauer, 2 geiter, utsådd 1/tønne blandakorn, ½ Tnr havre, 2 tnr poteter.

I dag er det satt opp en gapahuk av gruneier, som vi skal få benytte. Det blir garantert en populert turmål.
4-7DD Klefsås klefsås -runden 540 besøk 50 poeng
Startpunkt/ Parkering/ beskrivelse: Se startpunkt 4-7 Klefsåslia

Postplassering: Turmålet henger skiltstolpe i det gamle vegleia midt i «gårdstunet» på gamle Klefsåsen

Historie:
Ved Gjerde, står en minne stein.
Året var 1773. Kona på Klefsåsen hadde vært nede på Bulandsag med mat der mannen og gårdseier John Peder Sundet, jobbet.
Vi kan vel neppe forestille oss vegen oppover fra Bulandsag., der røyksøyla og flame havet steg opp på åsryggen. Det verst tenkelige tanker ble bekreftet, en hus i full fyr, i askehaugen, forkullede beinrester. Barna Gjertrud på 8, Mads 6 og Lars 4år omkom
Hva navnet kommer av?
Gården er først nevn i 1590 skrevet Kleffsås, Klepaas i 1610. 1723 klevås.

Klepaas peker imot ordet «Klepp» Bergknatt/ fjellknatt, eller mannsnavnet Kleppr som betyr det samme.
En annen betydning kan være at navnet er avledet av Keifar/Kleffuen om bruktes om ei bratt bergside hvor det går ein veg (kleiv). Den som går mellom Liasetra- Kikkhåmmåren- Klefsåsen.


4-7G Kikkhåmmåren - et sted på vegen 527 besøk 50 poeng
Startpunkt/ Parkering / Beskrivelse: Se startpunkt 4-7Klefsåslia

Historie:
Utsiktspunkt, stoppested, pauseplass for ferdafolk langs den gamle samferdselslinja mellom Skatval/ Stjørdal til levanger og østover. Du som har tatt turmålene Høgsetervollen-Rykkjasvollen-melasvollen, har hvert langs den samme leia tidligere.
4-7J Liasetra - et sted på vegen 536 besøk 30 poeng
Startpunkt/ Parkering / Beskrivelse: Se startpunkt 4-7Klefsåslia
( Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Liasetra ligger vakkert til under Klefsåsen.
Setervoll for Klefsåslia. Brukt frem til....
Seterskjølet står der skakt og skeivt i dag, med vannkilde under..
Fra Liasetra til Klefsåslia følger vi en skogsveg som går i den gamle kløvstien.
4-7K Liaberga Naturreservat - et sted på vegen 521 besøk 20 poeng
Startpunkt/ Parkering / Beskrivelse: Se startpunkt 4-7Klefsåslia
( Vegen inn til Klefsåsen er stengt med bom, det finnes ingen parkering eller snuplass der).

Naturreservatet skjuler en av de største edelløvskogene vi har i regionen.
Edelløvskog er skog med stort innslag av varmekjære løvtrær. Som Ask, alm, hassel og svart or
Edelløvskogen knyttes i mot varmt sommerklima og næringsrik jord.
De norske edelløvskogene er restbiotoper fra en tid med varmere klima da skogtypen hadde større utbredelse. Oppdyrking har ført til betydelig reduksjon av arealer som tidligere hadde edelløvskog.
Edelløvskogene har som oftest et rikt plante og dyreliv, og noen av edelløvskogene er blant de mest artsrike naturtyper. Mange rødliste arter er knyttet til edeløvskog.
Vi har flere navne minner i gårdsnavn og område navn som beskriver tidligere utbredelsen av edelløvskogene i Stjørdal.
5-1 Haverkleiva -fotefar fra St Olavs Hvite hest 678 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca 16 mai)

Hva:
Haverkleiva, et vegnavn som skjuler et av våre eldste vegfar.
Her kjempet Olav Haraldsson med trollene i Skjelstadmark, enda ser du "Fotefara til St Olav Hvite hest på bergflata"
... om det finnes troll i Skjelstadmark enda...det får du vel alltid vite...
Utgangspunkt:
2 stk
1 Bremset parkering vedsaga.
2 Bråttåsen Rådalsvegen

Postplassering:
På Furu ved svaberget med bergkunst.

Gradering: Blå
Lengde:
1,8 fra utgangspunkt Bremset
1,4 km fra utgangspunkt Brattåsen Rådalen

Stigning.
Skilting: Ja, Kjentmann
Merking: Blåmerket, Kjentmann
Kvalitet: Skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Navnet Haverkleiva kommer av; Geitebukk. Et vegnavn som beskriver den bratte ryggen vegen går over. Turen går langs landskapets eldste vegfar, du ser spor her og der. Som hulveg, blankslitt berg, dump i myra, kommer og går...
Turguide 1 blir du kjet med historien langs vegen..
5-2 Skjetnebuin / Gapahuken 643 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca mai 2018)

Hva:
innover en stille skogdal til Husmannsplassen setervollen, Husmannsplassen Skjetnebuin.

Utgangspunkt: Parkering Steinset Hegra.

Postplassering: Veggen på Gapahuk.

Gradering: blå
Lengde: 4,9km 9,8km tur/retur
Stigning.
Skilting: nei
Merking: nei
Kvalitet: Gruset tursti, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Skjetnebuin ligger langt inne til skogs, ved kløstien fra Hegra inn til Rådal. Plassen har vært seter for Hofstad i Stjørdal og livbergings sted for flere husmenns. Her møttes også mange kløvveger på veg innover til fjells.
5-2A Fisktjønndammen / Gapahuken 214moh -et sted p 1302 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis ca mai 2018)

Hva:
Godt gruset tursti innover til sjarmfulle vann.
Barnevogn vennlig,

Hvor:
Hegra - Steinset.

Utgangspunkt:
Parkeringsplass, Steinset

Postplassering:
Veggen på Gapahuken

Gradering: Grønn
Lengde: 1,2km 2,4km tur retur
Stigning.
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Grusset sti, skogsvei/lysløype
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Stedsnavn med Stamn/ dam i seg finner vi mye av i Stjørdal. Stamn er et eldre ord for dam. Navnet betyr å stemme/stoppe. I gammel hverdags medisin het det "å stemme blod" når noen ved besvergelser kunne få en blødning til å stoppe. Det samme ordet ble brukt når noen skulle stoppe vannet(stamn), men Da dugde det ikke bare med besvergelser. Slike dammer ga mangt et navn i landskapet som forteller at elva/bekken ble benyttet til noe. Leter vi, finner vi ofte rester etter et sagbruk eller et kvernhus. I Bjugbekken er det en rekke gamle dammer som minner om bruk av bekken til kverndrift, og navnet Stamnhammeren forteller at her har det hvert en dam fra gammelt av.
5-4 Dammstuggu 310moh - arbeidsliv 408 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Besøk Raudådammen og Damstuggu, en åpen hytte beliggende på et sjelfult sted.
Raudå-runden, opplevelsesrik rundtur.
På vegen besøker du badevennlige fossefall, gapahuk, den åpne hytter, med blant annet sjelfulle Damstuggu, Raudådammen tømmerfløtins dam.

Postplassering: På Utedo-vegen Damstuggu

Vegen dit:
Kjør til Forradal - ta av til venstre ved gården Brattsberg forbi gården Tylden.
Tyldvegen/Bomveg kr 50,-

Startpunkt:
Parkeringsplass/ gapahuk Gamle Raudåvollen

Lengde: Raudå-runden 4,7km
Gradering: Blå
Stigning:

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsveg/ sti. Tør / lettgått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
se Turguide1 ExploreStjørdal
Raudå et navne minnet av "raudi" myrmalm, Stjørdals første store industri eventyr fra 200-600 e.kr, En historie vi skal bli kjent med på andre turer inn ei Stjørdal fjellverden.
5-4A Tyldfossen - Arbeidsliv/ - et sted på vegen 363 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Stjørdal farligste arbeidsplass.
Trolske Tyldfossen skjærer seg ned i gjelet, fosseduren overvelder, vannet kastes ned mellom bratte stupkanter. Kjentmann tar deg hit, slik at du skal få et innblikk i tømmerfløternes tøffe hver dag og gjøre minne på de som mistet livet i fossen og til de som ble sittende igjen.

Postplassering: på ei hylle nede i fossejuvet
(Ferdes på eget ansvar). Hver forsiktig , bratt og ulendt

Vegen dit:
Kjør til Forradal - ta av til venstre ved gården Brattsberg forbi gården Tylden
Tyldvegen/ Bomveg kr 50,-

Startpunkt:
Parkering ved Minnested fløteulykke Tyldfossen.


Gradering: Blå
Lengde: 0,2km
Stigning: 60m

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogssti/ bratt
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Dette er et sted tømmerfløterne hadde respekt for. Tømmret laget ofte trollknuter over eller i fossen. Det krevde kløkt å mot å innsikt å løsne de i en flomstor elv.
Sett deg ned å la fosseduren dra tankene tilbake til 7 september i 1865.

Et lag på 5 mann skulle løyse enn vål oppe ved Tyldfossen. En av karene, Peder Fosstrø gikk i land for å lage en ny handspik. Han blei ferdig og det begynte å regne, en av karene ute på vålen ropte, Jon Lillenes: «ta med kofta mi når du kjem « . «Du hi fill stynnj te å gå ætt koftån sjøl» svarte Peder Fosstrø. Jon gikk straks og her inntraff et av de merkelige tilfellene. Før noen av de karan kom ut på vålen igjen løsna den heilt uventa. Og de 3 karene som var der ute Ola Beitland, Jon Flåen og Gunnar Flåbakk, forsvant i et kaos av tømmer og skum utover det 70 meter høye fallet. Det var lite medfølelse enka til en av de som drukna i fosen møtte da hu sku hent lønna til sin mann.» Det blir får fem og en halv dag» - sa fløyter sjefen « For den siste ettermidagen kom han ikke igjen» Enka stod og gråt stilt og sa «det vart lenger før hain kom at åt oss».
5-4B Raudåvollen -Raudå-runden 4,7km 388 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Ruådå-runden, opplevelsesrik rundtur.
På vegen besøker du badevennlige fossefall, gapahuk, den åpne hytter, med blant annet sjelfulle Damstuggu, Raudådammen tømmerfløtins dam.
Postplassering: Veggen på Raudåvollen
Kjør til Forradal - ta av tilvenstre ved gården Brattsberg forbi gården Tylden
Bomveg kr 50,-

Startpunkt:
Parkeringsplass/ gapahuk Gamle Raudåvollen

Lengde: Raudå-runden 4,7km
Gradering: Blå
Stigning:

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsveg/ sti. Tør / lettgått
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
Raudå et navne minnet av "raudi" myrmalm, Stjørdals første store industri eventyr, som vi skal bli kjent med på andre turer inne på fjellet.
Raudåvollen har hvert seter for flere gårder. Hadde 2 "skjøl" (bostedhus på vollen). Langt ned etter andre verdenskrig.
Juni 1940 Stå mitraljøsa klar i fjøsdøra på vollen.
Her ga den siste Norske avdeling i Sør-Norge opp kampen og gjemte våpna under "Skjølet" (bolighusen på en setervoll).
Seterfolket hørte utpå sommeren at våpna ble henta , men ingen torde se ut....
5-5 Vektarhaugen - Topptur 205 besøk 120 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Hva:
Her skuer du vit omkring.
Etter en "lang" vandring langs kløvstien imot Voldsvollen turmål 5-6 befinner du deg ikke altfor langt fra en enda eldre vegfar.

Vektarhaugen, den grankledde haugen bærer et et navne mine fra gammelt militært nærvær, - et av mange vaktsteder oppsynsteder imot øst, og for å passe på den gamle vegleia østfra, som kom fra Færen - indre Almlivollen over Stugguåsen. Stugguåsen har navnet fra bostedet til vaktpersonalet. Stedet har godt utsyn østover og til flere av våre Våttåfjell på Risvola, Almlivola osv osv, og Vaktberget på Levanger siden.




Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: På toppen

Gradering: Blå
Lengde: 6,5 km Tur/retur 13 km
Stigning. 30 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.
5-5A Rauåtjønna/Gapahuken - et sted på vegen 341 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Gapahuken ved Rauåtjønna sjelfullt turmål.

Startpunkt for den 7,3 km lange turen langs kløvstien til turmål 5-5 Vektarhaugen og Turmål 5-6 Voldvollen, - flere steder på vegen å besøke

Utgangspunkt:
Rådalen - Raudåtjønna

Postplassering: Ved inngang til "Gapahuken Raudåtjønna"
Gradering: Grønnn
Lengde: 150 meter Tur/retur 300
Stigning. 0 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Gapahuk Fjellstyre
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Navnet Rauåtjønna /Raudåtjønna har trolig sammenheng med det norrøne rauði som betyr myrmalm. - et navne minne om nesten 2000 år gammel stor industri, ved bruk av myrmalm til utvinning av jern.
Området innehar en flere steder hvor det har vært "blastr-jarn".
Bidro til makt og rikdom ...
5-5B Beistadvollen 365moh - et sted på vegen 283 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Beistadvollen, - kloremerkene i tømmerkassa på seterhusa...

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: Minneskilt beistadvollen

Gradering: Blå
Lengde: 1,9 meter Tur/retur 3,8
Stigning. 20 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Beistadvollen var sæter for mange gårder igjennom tidene.
Beistad, Hjelpdal, Gresset, Ulstad og Husbyn.

Ungjenta fra Utistun Sætran var setertaus på vollen, hun hadde sendt gjetergutten ned til bygda for at bjønn hadde vært så plagsom den siste tida, tilbake i tid.Buskapen hadde hun satt inn i fjøset. her var nok stillhet som få opplever i dag. Stillhet skaper lyder, de enkle dunkle lyset kasten trolske stemninger i rommet og tømmer veggene, kveldsbrisen suste i trekronene. Hun følte og viste nok at noe lusket der i skumringen. Sansene var nok opptatt av å følge stillhetens lyder, krøtter og gjeter var nok urolig i tussmørket og været, hva som lusket der ute.
Bjønnlåsn, bommen innsida døra var satt på. Bjønn var en luring, lærte forthvor hus var dårlig. Tømmerkassa kunne den lite gjøre noe med, tak og dører skjønte han var svake...Derfor hadd gamle seterhus små glugger til vindu. Nå hadde bjønn fått teften av skitglugga, mitt oppe på veggen, - inn skulle den å presset seg inn, med full kraft.
Brølene fra bjønn skrall i tømmerveggene og over Beistadkjøllen den natten den for sto at den hadde satt seg fast i skittglugga.
Buskapen var vill av skrekk i fjøset, men setertausa var snarrådig og full av mot ... tok hun øksa, og gikk bort til den febrilske bjønn som hadde satt seg fast i veggen. Vedvar hun vant til å klyve og slik ble bjønnehode kløyvd.
kloremerkene etter bjønn vistes så lenge husene stå på vollen....

5-5C Limsteinsberget - et sted på vegen 270 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Raudåtjønna

Hva:
Limsteinsberget,- spor fra havbunnen av Lapetushavet.

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: På et tre under Limsteinsberget

Gradering: Blå
Lengde: 2,9 meter Tur/retur 5,8
Stigning. 20 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Lim = kalk

Geologi og klima danner grunnlaget for vår liv og resurser.

Under jordskorpa ligger mantelen. På slutten av prekambrium 500 millioner år siden førte sirkulasjoner i mantelen til at de to kontinentene Laurentia og Baltika begynte å drive fra hverandre og et stort hav – Iapetushavet – åpnet seg.

I Iapetushavet ble grunnlaget for det meste av vår berggrunn lagt.
Elvene førte ulike løsmasser ut i havet der leire, sand og grus ble herdet til sedimentære bergarter. Kalk fra et voksende dyreliv ble til kalkstein. Langs den store oppsprekkinga midt i havet bygde vulkanutbrudd opp en fjellrygg og dekte store områder av havbunnen med lava. I vulkanområdene sirkulerte varmt vann gjennom berggrunnen og løste opp ulike mineraler. Mineralene ble felt ut der varme kilder kom ut i det kalde havvannet.
Utfelte metallforbindelser ble grunnlaget for mange av våre malmforekomster.

Ordovicium startet med den kambrisk-ordoviciske masse utdøingen omkring 488 millioner år siden. Masse-utryddingen endte med en ny utdøing omkring 443 millioner år siden, hvor 60 % av de marine slektene forsvant, og vi går over til å tale om perioden silur.

Mennesket påvirkning av natur, gjør at utrydding av dyre arter går fortere nå enn ved de andre store masse utryddingene vi kjenner til. ca 83 % av alle dyrearter har mennesket nå utryddet under sin eksistens.


5-5D Mosætra/ Birkvollen - et sted på vegen 251 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Hegra - Skjelstadmark - Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Hva:
Movollen - stillheten - elva, kantskogen - rikmyra, en viktig naturtype

Utgangspunkt:
Rådalen - Parkering Raudåtjønna

Postplassering: Tre midt på vollen

Gradering: Blå
Lengde: 3,9 km Tur/retur 6,8 km
Stigning. 30 m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Movollen, som het Birkvollen (av Bjørk) tidligere var seter for Mona, og Bjørken. De hadde hvert sitt skjøl ( setrhus frem til midt på 1930 tallet. ingen hus igjen nå.
Finnes Jernvinne på vollen, Armfeldt passerte her i 1718, ...Kun en dag brukte hans 600o man fra Skogn til Beitland, på opp spekte myrer.mistet en kanon i tjønn på ei myr.
6-1 Almlivola våttån 569moh. -Topptur 180 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen-Elgvadet

Hva:
Historisk topptur med storslått utsikt.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Elgvadet Risvolvegen
Postplassering:Toppen av Almlivola

Gradering: Blå
Lengde: 2 km 4 km tur/retur
Stigning. 270m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti.( ny)

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Våttåsted, ble plassert på strategiske stder og siktelinjer for å gi beskjed.
Almlivola er et av de mest vidstrakte utsiktspunkt, må ha hvert et sentralt våttåfjell. Steinringen i fra våttån vises delvis dag i dag.
NGO, Norges geologiske oppmåling, i dag Statens kartverk, benyttet deler av den til å bygge Trig.punkt for å kartfeste landet.

Vaktbuberget - Vektarhaugen., Vaktberget - Stedsnavn på radd og rekke , minner om urolig tider, kampen landskap og resurser.
Herfra har du siktelinjer til flere våttsteder i Selbu, Malvik, Klæbu, Trondheim og sikkert enda lengre....samt Levanger, Meråker?, de fleste vete-steder i Stjørdal...
Så opp og nytt den vide skue-
6-1A Storslætte -et sted påvegen 189 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen -Elgvadet

Hva:
Stedsnavn;
- landskapet i Stjørdal har en rik immaterielle kulturarv i stedsnavn, skjuler hendelser, historier, og tidligere livs virke. - et stednavn er en reise i tid å sted i seg selv, - men ukjent for de fleste.
Kunnskap om landskap , historier og stedsnavn, skaper stolthet, identitet for sitt "eget landskap"
Kjentmann har brukt mye tid å sette Stjørdals rikholdige navne tradisjoner på plass, de finnes kun på Kjentmanns kartdatabase...dette er er et av de...

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Elgvadet
Postplassering: Bjørk / historisk veglei krysser Storslættet.

Gradering: Blå
Lengde: 1,1 km
tur/retur 0,6 km
Stigning. 120m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti. (helt ny sti)

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Tur-målet stor ved en gammel vegfar, kommer fra Sverige, langs Færen, og Forra og ned til Almli og Stjørdal., beskrevet på kart allerede på 1600-tallet.

Stedsnavn er fortellende kart, skulle gi beskjeder for å finne frem og for å og forklare hvor det var, i reise, arbeid, og helg. De har en historie og fortelle oss!!

Storslættet;
- navnet forteller at dette var en stor slåtte myr. Slåttemyrer, - var livsnødvendighet for mange gårder i Stjørdal, helt frem til 1940-50 tallet.
gårdene hadde ikke nok åker mark til å holde liv i husdyra igjennom vinteren. Myrslættene (Fjellslåttene) ble slått ca annet hvert år, lagt i stakk og kjørt ned med slede på vinteren på skare føre....

I dette området var det Almligårdene som hadde slåttemark.
Almli; uttalt Æ'lnlia. Ytre Almli er en av det eldste gårdene i Forradal.
Gården var eid av forskjellige store jordegods igjennom tidene, Bjelke, Wessel osv... de som drev gården var leilendinger

I 1777 bygsla John Almli alle fjellslått ifra elven etter Trætkjølbekken- Ulstadhaugen - Vollsæter - Haarskalåen og langs elven( Forra).
6-2B Jutulstein 441 besøk 30 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen

Hva:
En stor ruggende stein oppe på bergryggen hviler en egenartene historie. Det var en gang - for slik starter de fleste eventyr- Hendelser blir til historier, historier til sagn og myter... Jotnens opprinnelse har det verset mange forklaring på...

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Risvolvegen
Postplassering: Furutre øst side av Jutulstein

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 0,3 km
tur/retur 0,6 km
Stigning. 10m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti. Flatt og lett-gått.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Jotnetroens opprinnelse har det versert mange forklaringer på. I sagaer og gamle historieverk om Nordens eldste bosetting nevnes urinnbyggerne og stamfedre som stormenn og konger (ynglingene).
Oppfatningen er at jotne var minner om det nordiske urtidsfolket.
Minner om en kamp mellom Nordens urinnbyggere og et innvandret folk, - et mer sivilisert folk. I skapninger som jutuler, troll, underjordiske og dverger søker man spor av disse råere opprinnelige folket i Norden,
Der beseiring og fordrivelse, lever som dunkle minner fra lengst forsvunne tider, Minner som påpekes og foreviges i de gamle skaldekvad og sagn. Det var folkets eldste historie i mytenes drakt. I noen tilfeller var jotner personifiserte naturkrefter som vitnet om voldsom makt og styrke i uvær og naturkatastrofer, og viste seg som kraften i svære urer og steiner, jettegryter, fottrinn og hull i fjellene, trange kløfter og dype daler.
Vi har flere slike opphavs-sagn i Stjørdal som kan tolkes tilbake til primitive skapelses myter, fordi ”opphavsmannen” i ekstrem grad overgikk mennesket med sine overnaturlige kjempekrefter.
Her har isens urkrefter lagt en stein akkurat slik du på magisk måte kan røre på flere tonn med stein. Magisk nok, spør du meg.
6-3 Vigdvatna Gapahuken 279 besøk 100 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 #ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen-Risvola
Risvolvegen er bomveg

Hva:
Platet sti innover langs Vigda og Øvre Forra Natur reservat.
Storslått og vakkert særegent landskap.

Utgangspunkt: Parkeringsplass Elgvadet Risvolvegen
Postplassering: Ved Gapahuken Vigdvatna

Gradering: Grønn/blå
Lengde: 4km 8km tur/retur
Stigning.0
Skilting: Ja
Merking: nei- lett å gå lett å fine
Kvalitet:Platet sti

Ansvarlig:
Skilt/merking:

Historie:
Øvre Forra naturreservat er påca. 108km² og har ramsarstatus, ble opprettet i 1990 for å verne et stort myrlandskap med rik flora og fauna, bortimot urørt av tekniske inngrep.
Naturreservatet ligger ved utløpet av sjøen Feren langs elva Forra, i Meråker, Verdal, Levanger og Stjørdal kommune.

Har ramsarstatus, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Ramsar-konvensjonen (egentlig Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat) er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal utbre kunnskapen om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon. Konvensjonen ble vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i Ramsar i Iran 2. februar 1971
6-4 Rasten - Gammeltommas rike 273 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvola

Hva:
"Rasten" en gapahuk ligger ved "gammelvegen på veg innover Gammeltommas-rike. Vi er på veg inn Stjørdal mest særegne naturarv, borealt landskap, -et landskap preget av våt kjølig klima med sakte nedbryting av platerester, - myra - vår regn skog - et enormt karbonlager.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: Ved Gapahuken "Rasten"
Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
6-4A Øveraunsvea - Et sted på vegen 314 besøk 10 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes

Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkler- sykle ned.

Hva:
"Et sted på vegen inn i Gammeltommas-rike"

Halvmåneblåseren ifra Øveraunsvea.
Øveraunsvea -et sted på vegen langs
Forradals høyest beliggende bosted 360moh.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
Gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: På Bjørk ved vegen, åkerkant.
Opprinnelige Øveraunsvea ligger ca 400 lengre inne i skogen.

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Øveraunssvea, er den øverst beliggende bostedet i Forradal Tidligere(Fordal)
Navnet, Svea forteller at plassen er rydda ved å brenne skogen.
Ved folketellinga i 1865 hadde plassen 3 kyr, 3sauer, utsædet 1tn poteter.
Bruker i 1801 var Jørgen Ingebrigtsen Øverunsvea, f 1747 oppfort som skomaker.
Gift 1 4/11 1774 m. Anne Andersdater, f 1749, gravlagt 28,5 1789.
Gift 2 m Kirsti Bjørnsdtr. Hegset, døpt 13/12 1758, død 1803.
Barn:
Heming, f 1776, død s. år
Svend Kulås døpt 5/4 1777 oppført som halvmåneblåser.
Halvmåneblåser.
Anders Øvervigdenes døpt 27/6 1784-

Halvmåneblåser:
Kortfortalt var halvmåneblåseren jegeravdelingenes ”intern-samband”, som muliggjorde formidling av ordrer over lenger hold mulig, selv under strids handlinger på slagfeltet!
Blåseren var gjenkjennelig på sine ”svalereder” på begge skuldre, utført med en simpel ulltresse i knappefargen på rød bunn, samt samme tresse som følger oppslagene på ermene.
Blåseren var ikke utrustet med rifle, men hadde hirschfänger som sidebevæpning for selvforsvar, eller til angreps bruk dersom lysten tok en....

Takk til Svein Arne Risvold over en kopp kaffe på hva en Halvmåneblåser var.
6-4B Lymyra/Vaktbuhalla - et sted på vegen 277 besøk 40 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Hvor:
Forradal - Vigdenes
Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkler- sykle ned.

Hva:
Vi er på veg innover "gammelvegen"
- Vegen snor seg igjennom et grønt frodig duvede landskap, - trærne bøyer seg rundt, som buer i katedralen... naturen er en katedral...livet katedral, -vi er på veg inn imot Stjørdals mest særprega naturarv.
...Lymyra- kan vi tenke oss den lange vegen hjem fra fjellet -en full lastet slede av myrhøy, hentet fra høystakkene innepå fjellet... her ved Lymyra skapte landskap og skog ly for skarpe vintervinder. Langmyra - Nordre og Søndre Storslættet - Raudbergkjølen - Klokkarslættet osv osv var livsnødvendighet for livberging kun 100 - 150 år tilbake i tid.

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: på et tre i vegkanten

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lettgått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Gammelvegen, antagelig bygd i de vanskelige 30åra på sysselsettings midler. den eldste vegen holder vi på nå å spore opp...
Vaktbuhalla, Vaktbuhallet på lokalt, et navne-minne om urolig tider, om militært nær hver. Et system vaktsteder og varslingsfjell "våttåfjell" langt inne på fjellet, for å passe på...
6-4C Raubergkjølen/ Rauberget - Et sted på vegen 278 besøk 60 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
utgis 2018

Tips& Triks:
Fin rundt tur ved å kombinere sykkel og vandre
Kjør sykklene opp til utgangspunkt/ Parkering Aunvollen,
Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykkel- sykle ned.

Hvor:
Forradal - Vigdenes

Hva:
"Et sted på vegen inn i Gammeltommas-rike"
Rauberget var bosted til #Gammeltommas"

Utgangspunkt:
Risvolvegen; arkering ved Øveraunsmyra/
gapahuk "Øveraunets Kulturhus"

Postplassering: på et tre i vegkanten

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 5 km
tur/retur 10 km
Stigning. 110m.
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, sti.Oppleves som flatt og lett gått.

Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: Kjentmann.no

Historie:
Raudbergkjølen. Der Høgåsen setter snuten sin borti Raudbergkjølen, denne snutten kalles for Raudberget, derav Raudbergkjølen.
Hit flyttet Gammeltommas etter at det brant for han inne ved Grytesfossen. En sprengkald vinternatt med snefokk og ulende storm, gol atter den røde hane over hans bosted. Denne gang var han nok skyld i det selv...han var på flyttet fot igjen...fulll historie om gammaltommas kommer i turguide1 ExploreStjørdal
8-1 Flåtjønn - runden 284 besøk 80 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal

Startpunkt: parkering Bergly samfunnshus
Postplassering: Ved bekkutløp Flåtjønna
Lengde: 5,4 km
Stigning. 320 m
Skilting: nei (Kjentmann ferdig vår 2018)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Bratt, Grusveg, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Kjentmann.no
8-2 Ruvlen/ Rulen 486moh Boreale vidder -Topptur 225 besøk 90 poeng
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
(utgis i mai)

Hva:
Ruvelen, storslått og vidstrakt, gir et sanselig møte med ordet «darshan». Et Sanskrit ord som beskriver et møte med ansikt til ansikt med naturens fysiske manifestasjon av det hellige. «Boreale vidder», formet av et klima med mye nedbør og en kort vekstsesong, der døde plantemateriale brytes sakte ned, et sted hvor det lett dannes myrer.

Postplassering: Toppen av Ruvelen

Startpunkt: 2stk
Startpunkt 1: Håkkåshuken Parkering
Gradering: Blå
Lengde: 2,6 km
Stigning: 150m

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Startpunkt 2: Bergly samfunnshus Parkering
Gradering: Blå
Lengde: 5,9 km
Stigning: 500

Skilting: Ja (skiltplater står oppe/ mangler skilt)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: Kjentmann.no.

Historie:
De fleste topper i Norden betegnes med ord som viser til sin form og størrelse (høg, tjukk, ruvende). Navnet på toppen er beskrevet forskjellig igjennom tidene. Ordet «ruvl» betyr, ei ujamn, ru overflate, eller så kan navnet inngå i ordgruppen «rul» med betydningen tykk uformelig, rundaktig og bred.